Siste mandag i september og den skal bli husket for dagen da dørstokk mila ble avlyst. Nå er det slutt på å sluntre unna. Her skal go-sko luftes hver dag og det om det regner … eller kanskje en lite pust i bakken når det regner. Jeg bar MÅ få fart på skrotten igjen. Peser som ei gammel merr når jeg ser motbakkene .. eller det er å ta i litt … men nå skal jeg altså gjøre drastiske tiltak. Alle disse «dyrene» i skapet som krymper klærne mine er sakt opp og jaget. Ja, det er dagens hjerte sukk no.1 (en til litt senere). En liten tur hver dag og minst en god lang tur i helga, og sånn blir det.

Å møte så utrolig mange fine folk hver dag gjør noe med meg. Noen har kjørt mye, noen har mindre erfaring og alle jobber vi mot samme mål. Selvstendige, trygge og fornuftige sjåfører. Av og til går det litt på tvers i timene og det kan være alt fra dagsform til mengder nye elementer. I dag ble en av timene mindre læring og mer trygg og god repetisjon … men noen nye elementer. Eleven kom, satte seg i bilen og sa; du nå har livet kommet litt i veien for meg, så jeg er redd jeg er litt ukonsentrert. Det er selvinnsikt det. Timen endte med en god latter og mål satt for neste time. Så smilte eleven og trasket tilbake på skolen. Det er så utrolig takknemlig jobb jeg har.

Etter jobb dro jeg hjem, middag og nesten så rompa havna i gostolen. MEN, jeg tok meg i nakken, hoppet i turklærne og kom jeg ut … før jeg rakk å tenke meg for mye om. Jeg kjørte mot Alta, fant Aslakheimen og parkeringsplass like ved E6. Jeg gikk innover mot Storvann, en tur på ca 3,3 en vei. Og her kommer sukk nr 2, mobilen min holder svært dårlig strømmen … gammel må vite, så jeg valgt å bruke kamera en ene veien og Strava andre veien. Kartet viser en vei, og jeg gikk altså tur, retur. Denne turen går på en gammel vei som forsvaret har brukt, og den er helt grei både for fottur, sykle og rullestol.

For de som ønsker en kortere tur er det mulig å ta av på Kvenvikmoen og kjøre inn mot og forbi golfbanen. Det er en parkering en liten km fra Storvannet og gapahuken. Den lille plasser er svært godt tilrettelagt for grilling og kos ved vannet.

Det som gjøre denne lille perlen helt perfekt, sett med HC øyne, er utedoen som står her. Alle kan benytte, for noen har tenkt. Jeg er imponert.

På turen tilbake gikk jeg å tenkte litt på … siden det var skumring at dyrene beveger seg litt rundt om og ofte mot vann, på denne tia. Ok, det knakk i en kvist … og vi er midt i elgjakta … skal jeg synge høyt kanskje? hmmmmm … skummelt. Skulle vel hatt en lykt nå … hvor i svarte er den? Nåja, jeg har en svært rød anorakk så dette bør gå bra. Noe beveger seg i skauen …ah … en fuglehund, ei fløyte piper og hunden setter i vei mot lyden. Nå håper jeg dyret sier fra at jeg er bare ei «gammel merr» med rød anorakk. Så kom jegerne gående … uten våpen, og det er vel litt feil å jakte på en så trafikkert tursti. … så er spørsmålet? Hvor i svarte har jeg nå lagt denne hodelykta mi? Må ha en dag med regn … eller nei, tenker jeg skal ta en sen kveld å finne greia … og bare så den vet det … jeg kan for finne på å kjøpe ny, så det er lite vits å gjemme seg … så det så!

Ha en riktig god natt ❤️

… vi hørs …