Fredag morgen, sen frokost før besøket på Etac. Fikk et helt greit rom, det er et relativt gammelt hotell tror jeg men det er gjort en del for å holde det presentabelt. Så er spørsmålet hva er målet … jo et hyggelig vertskap, ei god seng, en varm dusj på morran og frokost før jeg drar … ✔️✔️✔️✔️ Jeg brukte særdeles lang tid før jeg tasset til frokost, en liten times rusletur i byen som var i ferd med å våkne. En dusj før jeg inntok frokost salen. Helt grei servering med masse alternativer til knekkebrød med brun ost … he he, det ble det og. Spisesalen var ganske tett møblert og hadde plass til ca 40 pers, det er mørke vegger og litt tunge draperte gardiner i hver ende av 4 store vinduer. Rommet er møblert med to høyere sitteplasser (cafe bord) i salen og jeg satte meg ved et av disse. På bordet litt på skrå bak meg satt en ung jente, ved siden av meg en ung gutt, rett foran meg satt en mann på min alder og bak han en enslig mann litt yngre en meg. Så var det noen par som satt litt spredd rundt i lokalet og dempet samtale kunne høres rundt om. Det var trolig et reise selskap for jeg syns jeg kunne kjenne igjen spansk tale. Mine 4 single kompanjonger satt med mobiltelefonen og hvem vet kanskje hadde de en samtale de og. Min tlf fikk lov å hvile på rommet så jeg var i grunnen nødt til å være «i rommet» mens jeg spiste. Kanskje var det opplevelser fra gårsdagen som var fokus for samtalen … kanskje forventninger til dagens gjøremål. Ved det ene av bordene var det maten til den sist ankommende jenta som ble studert. Det resultert i at en annen reiste seg og «subbet» bort til disken med mat … subbet … du vet sånn som asiater kan traske av sted med beina subbende langs gulvet. Har ofte lurt på hva det er som gjør at noen «høres» bedre en andre når de går. Digresjon: Kine kontordamen vår, hører i trappa hvem som kommer, så asiater er på ingen måte spesielle i ganglaget. Frokosten var helt upåklagelig … ettersom jeg selv hentet den, og jeg returnerte fornøyd til rommet mitt. På tur opp trappa opplever jeg å møte flere turister (hører det på språket) som skal til frokost og alle hilser med et nikk eller god morgen. Her har min sko filosofi skjært seg en tanke … det var langt fra fjellstøvler på beina som møtte meg … he he … ingen regel uten unntak 👏🏻 Sjekket ut fra hotellet litt før 12, godt å bare ta det med ro.

Møtet på Etac var overraskende bra. Ja … eller det var mer resultatet av besøket som ble overaskende bra. Jeg har … som noen kanskje vet vært særdeles irritert … nei forbanna på Bilenheten Stavanger, med han helt ubrukelige dusten (unnskyld NAV) som visste mer en det jeg vet om min helse og mitt behov for tilrettelegging. Så det endte opp med noe som er nesten ubrukelig for meg i min bil. Jeg skulle ha mulighet til å kjøre rullestolen rett i festet i bilen. Joda, har det … problemet er at gulvet er bygd OPP og det medfører at jeg sitter med hodet 5 cm under takhøyde OG jeg må bøye meg NED for å få forsvarlig sikt. Så nå kjører jeg stolen inn og stropper den (så godt jeg klarer) fast … ja det nettopp DET jeg skulle unngå 🤬

Det ble for stor motstand, den gangen, fra den hel ..biiiip, jæ .. biiiiip kronidioten av en hæst…biiiip av en bessevisser (på min sykdom) i Stavanger. Det var med enorm glede og tilfredshet jeg registrerte at han er svært godt kjent (NEGATIVT) også i Tromsø. Den hyggelige mannen kunne informere om at Bilenheten Tromsø ser på mitt behov, så nå blir det å søke ombygging av bil. Å jeg skulle så veldig få tre minutt med han der nede i Stavanger 👿

Nuvel, det ordner seg for flinke piker … og vi andre ordner selv. Oppholdet i Tromsø har vært koselig, selv om formen var litt under par hos onkel og tante, og vi fikk kost oss før jeg dro hjem på søndag.

Det ble en topp tur på lørdag ettermiddag, upåklagelig utsikt mot Tromsøbyen (bilde er lånt)

Det var neste litt ondt å dra hjem på søndag. Tromsø badet i sol er alltid trasig å forlate. 

Det var fint å kjøre, litt glatt ettersom det var tilnærmet 0 føre nesten hele veien, så jeg brukte litt lenger tid. Helt perfekt tur.

På turen hjem kom jeg over en ny låt fra Adam Douglas som heter Wintertime, aldeles nydelig. Han må være Norges desidert beste mannlige stemme. Utrolig allsidig artist. Det er godt å la øret bare få ta i mot de nydelige tonene.

Mandag har ruslet stille forbi, med veldig varierende værforhold. Alt fra solbrille vær til svært dårlig sikt. Ca helt normalt for mars.

Nå er det kvelden i Alta.

Ha en god natt ❤️

… vi hørs …

.

Å tenk så heldig jeg er som våker til dette deilige ansiktet som bare ønsker meg alt godt for dagen. Et fornøyd og vennlig smil ❣️da må jo dagen blir bra ... ju hu 

Sløse … eller?

🦉Jeg skulle vel la være å si dette høyt, men bare må dele 🤣 Jeg har div størrelser krus i skapet og de brukes etter hvor mye drikke vil jeg ha i dag. I morges ble det liten kopp, det er en mengde jeg får i meg før jeg fyker av sted. Jeg har også brukt større krus, som medfører at jeg tømmer ut ca 1/3 av drikke ettersom det «blir for mye» Så funderte jeg litt på ved frokosten, når jeg tømmer ut te … er det da å sløse? Det er samme te posen, forskjellen er vannmengden og i en liten kopp drikker jeg altså opp hele mengden. Den teen jeg nå tømmer ut … er det å sløse? HE HE HE … godt det er torsdag i dag og helg i morgen og absolutt alt er helt bra med meg … tror jeg.

Ved frokosten kikket jeg ut på været, litt skyet - innslag av blå himmel og det snør store flak sakte og stille … vakkert 🥰

Skrekkelig lang arbeidsdag i dag … he he. Hadde legetime på morran og en dobbeltime etter det. Måtte bli med på lunsjen og sikre vafler til gjengen før jeg dro.

Så bar det til Tromsø. Å fytte fy for et grusomt føre. Det var skøytebanen neste hele veien. Jeg hadde en riktig å så hyggelig samtale med en foto kompis sørfra. Vi snakket litt om bilder og lys. Jeg har veldig lyst å lære meg mer om lyssetting og portrett. Eller mer mennesker. Jeg er fascinert av hender og har lyst å lære meg å ta gode bilder av menneske og spesielt hender. Så kom vi inn på nordlys og jeg kjenner at jeg tar litt bunntenning … for … jeg syns selvfølgelig at det er masse fine bilder. Jeg har forsøkt herfra til langt bortimot evigheten å få «sånne» bilder. Det får jeg aldri. Så er det noe med lightroom og alle disse redigerings programmene for å «lage» bildene. Syns jeg noe om det … vel min venn fikk altså en tirade på realt nordnorsk som han bad meg ta opp og legge ut til offentligheten. For om jeg sa mye rart så skjønte han at jeg var lysnings forbanna på redigerings program. Jeg har boikottet hele nordlyset og nøyer meg med å SE på det. Jada, vet at det bare er jeg som er for dårlig på det området, men neimen om det frister å bli bedre … når det allikevel aldri når opp mot disse perfekte bildene. Hmf og knurr.

Kom fram og fant hotellet. Et hotell jeg aldri har hørt om, og jeg ble positivt overrasket. Blid og koselig betjening og et veldig koselig rom. Strålende fornøyd. Fant plutselig ut at jeg mangler møtetidspunkt for avtalen i morgen … har tydeligvis glemt å notere det … ja ja … finner vel ut av det 🐒

God natt fra Tromsø ❤️

… vi hørs …

Underveis i kjøretimer blir det ofte snakk om russland og det som skjer. Jeg er, som de aller fleste elvene vet minst like gammel om ikke elder en deres foreldre og det ser ut til at de syns det er greit å spørre eller snakke om krigen. De spør svært vanskelige og høyst aktuelle spørsmål som vi buker litt tid på. En elev sprute meg; hva ville du gjort om du skulle få møte Putin på et sted der ingen så deg. Jeg ble litt overrasket, og måtte tenke meg om et øyeblikk. Jeg ser på meg selv som en ganske fredelig person som i grunnen forøker å unngå at det blir bråk. Jeg står selvfølgelig for en konfrontasjon om jeg må, men liker det dårlig. Akkurat da kjente jeg alle hemninger forlate meg med lynets hastighet. Jeg tror faktisk at dersom jeg måtte møte dette utrolig grusomme mennesket et sted der vi var helt alene ville jeg hatt med noe å skyte med og aldri sett meg tilbake når jeg gikk derfra. Ja, jeg tror faktisk jeg skulle klart å trekke av. Dette gjør meg en tanke fortvilet, for dette er svært langt fra den jeg er. Ville du blitt å sloss eller rømt til et sikkert sted? Ingen hadde fått meg til å forlate, om det var noen som helst bruk for meg. Men om du kanskje kunne dø? Tja, har jeg tid til å tenke på det i en slik situasjon, ville jeg trolig bli å kjempe uansett. Det er mye tanker og frykt også her hjemme hos oss. Høre om krig, døde, flyktninger og med den russiske grensa bare litt oppe i gata her kan bli mye for alle og enhver.

Tenk deg hvor utrolig priveligert jeg er som får ha disse vidundelige ungdommene rundt meg hver dag. Jeg er så taknemlig og stolt over å få dele tid med en sånn flott gjeng. 

Skritt telleren er i gang igjen ... ju hu

Jeg har fått med noen turer siden siste. Komsa en ettermiddag etter jobben, så har en venninne og jeg tatt fatt på «byløypa» og plukket noen poster (vinterperler)

Jeg har shoppet i dag 

Storfornøyd med handleturen i dag. Måtte ha meg nye litt høye gamasjer og freste inn på Stormberg. Her fikk jeg tak i gamasjer som er resirkulert, og det kan jeg like #stolt.

I dag ble siste mørkekjøring for denne sesongen kjørt. Nå er det snart for lyst på ettermiddag og kveld til at vi kan kjøre denne øvelsen uten at det blir midnatt før vi er ferdig. Mellom øktene tok jeg turen ned til båthavna, her finner jeg fred og ro. Det var flott der i dag med vinden som røsket skikkelig i bilen, sjøen som slo mot steinene og lyden av vær "raser" mot meg. Å jeg bare digger det. Med det takker jeg for i dag og ønsker

God natt ❤️

… vi hørs …