Vi hører stadig om skumle og dødelige virus og epedemier som skjer rundt om i verden uten at de inntrart "oss", med oss mere jeg vår stille, fredelige og lite utsatte hjørne av verden. Det skjer liksom bare andre steder ... så kom korona. Først i asia .. så kom det nærmere og nærmere og plutselig var vi en del av epedemien. Hele verden stri nå med begrensing og mulige måter å stoppe dette på. Gode-sko har plusteslig fått "portforbud".

Planerne for denne våren og sommeren var veldig så variert og sånn passe "satt" ..uten at det var låst. Følelsen av at det antagelig må avlyses og kjenens om nederlag .. følelser  er grusom ..selv om ikke alt var på plass. En venninne, jeg og bikkjene har planer om fottur i Setesdalsheiene, og gå Besseggen i høst sammen med to venninner og hundene ... det kan tenkes det blir noe av den turene, det vet vi ikke ennå. 
I tillegg har jeg en invitasjon til en båttur som også er blitt usikker ... den kan utsettes og jeg håper det blir en tur ...veeeeeldig spennende 😋 Blir litt frustrert over denne usikkerhente og ..ventingen. 

Rådene går ut på å være sammen med minst mulig mennesker, og holde seg til de samme menneskene. Det er i grunnen det minst utfordrende, jeg har en relativt liten krets og de er vedlig stabile. Problematikken er mine frivillige verv som jeg må la være. Det er litt vanskelig, for jeg vet hvor avhengig disse menneskene er av det tilbudet de nå ikke får. I dag kom beskjed om at restriksjonene vil fortsette til etter påske. 
Vi hører på nyheten om at hyttefolket er svært sinte og vil på hytta si ... nå får vi håpe de klarer å avstå fra det, frem til det er tryg for alle at vi letter på restriksjonene. 

Det positive med denne "ugreia" er at jeg har fått masse fin tid med menneskene i huset her jeg leier. Vi har vært på turer sammen, lekt i skogen, grillet og kost oss masse. 
Forskjellen fra "normaltilstander" til dagens tilstand er ganske liten for min del. Jeg har mien gode som jeg går tur meg, og familien jeg bor hos. Den kreative  mammaen i familien er en reser på å finne på morsomme aktivteter for ungene ...og jeg får være med. Heldig jeg 😉
Selv om jeg er vant med en stille og fredelig vandring med Pia-mi, er denne begrensingen vanskelig å takle. 
Jeg forstår påleggene vi skal følge og vil aldri gjøre noe for å utstte andre eller meg selv for smittefare ved å la være å følge disse ... men jeg kjenner litt på uro og trassen i meg. Påske hjemme er greit når det er et valg ... det er det nå altså langt der fra. 

I det siste har jeg hatt noen gode turer med noen få av en tidligere større gjeng i tillegg til våre "singel" turer. Vi har kost uansett oss i skauen.  

Nå er det laaaaaangt på natt og jeg sier pent god natt og sov godt der ute ❤