I dag ble det solbrille vær, herlig. Strålene kjennes i kinnet … eller det er kanskje kulda som biter fra seg … tenker jeg bestemmer at det er sola. Dagene er bare helt fanatiske nå, selv om vi opplever riktig kalde dager er humøret liksom skrudd på solmodus … så det så.

I helga var det en ørliten plan om telt og sovepose sammen med en god venn fra Lakselv. Nå ble det en smule kaldt så planen ble gjort om til dagsturer med bål og masse herlige bilder. Å si at «livet er best ute» er en underdrivelse når jeg får være med på tur langs Porsanger fjorden. Vannet, himlene, sola, skyer … lyset som er så tidende når det er kaldt og klart. Jo, livet er helt klart best ute.

Etter jobb i dag ble det tur på Komsa. Labbet i vei rett etter jobb sammen med Kine. Nydelig å gå nå, kaldt og det knaker i sneen for hvert skritt. Godt tråkket sti opp så turen ble grei å gå. Formen er liksom det helt annet kapittel, så nå blir det daglige turer etter jobb når været tillater det … og når jeg er ferdig i fornuftig tid på jobb. Her må noe gjøres … NÅ! På turen i dag var vi begge «litt fraværende modus» og labbe nå i vei uten for mye prek. Godt å ha tur kompis som funker uten at det må prekes hele tiden, av og til er det «me» time, sammen, uten at det skal bli kleint. Herlig 🦉 Mine tanker vandret litt rundt tur tøy … og derfra videre til venner jeg har ruslet med på tur … Skoene som jeg hadde på kommer fra en kollega hos kjøreskole.no i Kristiansand som hadde kjøpt seg litt for store tursko. Stavene måtte jeg kjøpe nye etter at jeg gav bort de jeg hadde til Maria - mi (også i Kristiansand) Jakken har jeg fikk jeg av Willy, vottene kommer fra Monica på Hadeland … hm … mange flotte mennesker som er i livet mitt, sammen med mange andre. Er i grunnen heldig som har så mange flotte folk rundt meg 🙏🏻

Å bli litt kjent med nye mennesker er en ganske naturlig sak i min jobb. Ja eller kjent, vi har litt tid sammen og vips så er de ute på egen hånd. De kommer, setter mer og mindre spor og noen blir helt klart husket tydeligere en andre. Noen sitter for resten av livet, og det er av helt forskjellige årsaker. For en svært lang stund siden ble jeg kjent med en ung frøken som stod helt i starten av voksenlivet. En stille dame med et forsiktig smil om munnen. Jeg er utpreget utadvendt, og kan av og til bli litt i overkant på humør siden. Jeg har lært meg opp igjennom at av og til skal jeg bare lene meg tilbake og la tiden og tingene komme litt av seg selv. Vi gjorde det vi skulle og fremdriften var jevn og ganske raskt. Dette bekreftet jeg med jevne mellomrom og jeg så at hun trivdes i situasjonen. Eleven skulle på den tiden gjennom en test på skolen for å få bli meldt til førerprøve, og vi var på tur ut til denne når hun brøt sammen og gråt. Vi var på dette tidspunkt blitt «bedre» kjent og hun var blir komfortabel med mitt skjeve syn på livet og «halvgale» kommentarer. Jeg var fullstendig klar over at det lå en del tunge tanker i denne nydelige frøkna. Jeg holder meg unna å spørre når jeg merker at det er tungt. Jeg skal lære bort bilkjøring, men nå måtte jeg spørre hva jeg kunne hjelpe med. Lang historie kort. Jeg spurte om det var noe hun ville snakke om? Hun var temmelig sliten og hadde bare ikke lyst til noe lenger. Nå var det slik at vi hadde en avtale og den ville hun holde … dette skremte meg først og så ble jeg veldig glad … ja, jeg gjør en forskjell. Natt til lørdag drømte jeg om henne, jeg så ansiktet hennes, hun hadde et smil om munnen, sa ingenting og ble bare borte. Når jeg våknet kjente jeg en ro og hadde en god følelse … merkelig. Jeg har mang en gang tenkt på henne og lurt på hvordan det står til. Den varmen i smilet tolker jeg til at nå er alt er bra ❤️

Da tenker jeg det er takk for i dag fra Alta.

God natt og sov godt ❤️

… vi hørs …

Grei dag på jobben i dag, tanke har i grunnen vært litt over alt og alle andre steder i dag. En langtur og en oppvarming til førerprøve … da er det lett å fade ut litt mellom slagene. Måtte foresten krype til korset i dag … lurte med meg vaffelrøre på jobben i dag. Jeg var litt sent inn til lunsj og sjefen var på tur ut … snudde i døra og mente bestemt at han kunne vente til ha fikk med en vaffel før han gikk ut til time … boys will be boys … ha ha ha …

Korona ... igjen og igjen ... 

På nyheten i dag var det en fyr, usikker på om han er forsker eller bare en som har lov å si ting litt høyt. Vel, han mente at vi kanskje har vært for-forsiktig i denne pandemien. Han sa at han trodde det at vi uansett munnbind og meter ville hatt samme tallene på de som gikk bort under koronaen både med og uten tiltak. Det ville blitt en mye kortere pandemi om vi hadde latt tingenes tilstand gå sin gang. Jeg blir litt skremt av sike uttalelser og samtidig, uten at vi vet kan det kanskje være noe i det. Når vi ser på tallene og utviklingen i land med mindre tiltak en det vi har hatt er jeg veldig usikker på om han vet hva han snakker om, og veldig glad vi har og er flik på å følge det regimet vi har med hensyn til pandemi og bekjempelse av dette greia.

Dyrevelferd og hundeavl.

TV2 hjelper deg i kveld ... å jeg må si at dette var virkelig trasig. Korte neser og avl på dette litt brutale utseende. Huff og huff. Det må jo være et varsko når forsikringselskapene ikke dekker disse plagene ved operasjon. Å jeg syns det er så utrolig synd at det faktisk er lov å avle når disse planene er så livsfarlige for dyrene. Dyrlegen sier at dyrenes velferd må være det viktigste for en hundeier, og at det er oftest hundeier som sist registrer at det er endringer i hunder adferd. Da er det litt betenkelig at dame på tv (hundeier) aldri har fått info om at det trolig er noe vanvittig galt i pusten til hunden hennes når hun har vært hos dyrleger en rekke ganger. 

Tusen takk til TV2 hjelper deg for at dere tar opp dette utrolig viktige temaet. Alt for mange hunder, og kanskje fler en noen gang nå under pandemien, har gjort dårlig undersøkelse før valpen hentes. Det er alltid MER arbeid en det du tenkte deg. 

God natt og sov godt ❤️

... vi hørs ...