Vann til glede og sorg ... på en måte.
Hvor kommer utrykket «gønne på» fra? Og hva i heite skal det bety. Må jeg like disse fantastiske «nye» ord og uttrykkene? Tror jeg nekter å bruke det, dermed basta. Stå på eller gi alt er nå akkurat like og kanskje mer nøyaktig. Ja, for meg i alle fall. Sånn da har jeg fått «fruta» litt og er strålende fornøyd meg meg selv.
Komsatur
Apropos fornøyd. I går tok Kine og jeg turen på Komsa etter jobb. Det er aldeles nydelig å gå nå, sol, sommer og varmt. Turene går letter for hver dag, og varmen gjør kroppen veldig godt.
Jobb og en spennende tur
Det var en aldeles herlig dag på jobb, med langtur og et par timer etter lunsj. Den ene turen gikk, via omveier, opp kløfta mot Kautokeino.
Vårflommen gir utfordringer med ras og mye vann … og det kan fort gi fine bilder
Labbe en tur
Etter jobb bestemte Kine og jeg oss for å ta turen ut til Seidekjærringa der det står en offerstein. Detter er litt av det som står om stedet:
Tirsdag ettermidag ... kveld.
Faren med sånne herlige dager som bare fyller på med energi er at … når jeg kom hjem etter tur gikk jeg på «hode i vaskebøtta» og ut for å pusse vinduene 😇 å guuuud så flink jeg er.
Denne vårflommen er vakker, samtidig som den av og til veldig til bry. Planen var tur til Tromsø i helga for å få på nye sommer dekk. E6 er steng i Badderen / Kvænangen der brua er i ferd meg å kollapse. Nå er det å kjøre en omvei på ca 450 km, via Finnland. Det utgår helt klart. Jeg er veldig glad jeg har piggfritt og «kan» kjøre litt til før jeg får skiftet.
Da tror jeg at det er takk for i dag fra Kåfjorbotn, så er jeg plutselig tilbake … ca i morgen etter turen tenker jeg.
Ha en riktig god natt ❤️
… vi hørs …
Kverulansia (lånt utrykket av en kompis) ... og campingtur.
Det er mulig jeg har misforstått og du må gjerne arrestere meg for det ... så er det min oppfatning og den kan, som kjent, være litt på skrå. Jeg hadde litt ledig tid på onsdag formiddag, og ruslet en tur i byen. Turen gikk forbi Nordlyskatedralen og det skinte utrolig vakker med den deilige blå himmelen i bakgrunn. Meg på rusletur = bilder. De er vanskelig å gå upåvirket forbi dette byggverket.
Jeg har ingen anelse om hvorfor jeg har slik merkelig interesse av kirker, for om det er mulig å være mindre religiøs en meg, er jeg usikker på.
Nuvel, jeg funderte litt på dette med å "følge herren" på den smale sti og hva det er med tro. Ville du kalle meg blasfemisk dersom jeg sa at, for meg er troen på meg og det jeg står for, min "smale" vei? Er det for eksempel galt av meg når jeg er av oppfatningen at å legge mitt liv, komplett i andres hender, vil være utenkelig? Forstå meg rett, jeg har stor respekt for religion og at mennesker finner krefter og styrke i sin tro, og på min rare måte har jeg også kjent på at det kunne vært godt å ha en slik tro på.
Tilhøre et felleskap ... jo jeg må erkjenne at jeg er nysgjerrig ... Jeg har lest, jeg har snakket med og jeg har fundert på dette ... ganske mye, så når jeg kommer til at det blir galt for meg, er jeg da et "dømt" menneske? Dømt til hva? Finnes det noe på andre siden? og hvor er den andre siden? Det jeg vet! er at jeg skulle veldig gjerne fått treffe damen, Nadine Starr (85) som har skrevet disse ordne:
Selv er jeg for ofte opptatt av hva "du" tenker om meg. Hvordan fremstår jeg og hvor langt skal jeg strekke meg for at jeg skal "passe inn"? Jeg kommer fra et møblert hjem og har en viss form for dannelse med hjemmefra, og jeg fikk med bruksanvisning så det går greit. Men, når det kommer til å "passe inn" er jeg helt klart ut ... og da mener jeg fysisk ut. Kunne jeg (det var den eurojackpoten som manglet ja) skulle jeg pakket og dratt. Noen kaller det "å leve i pakt med naturen" jeg vil leve i pakt med meg. Gjøre de tingene, ta de turene, besøke, bli kjent med steder, folk og kultur, bidra der jeg kan og ellers forsøke å være mest mulig tilstede i livet mitt og på den måten være «i pakt» med … noe.
Nå nærmer jeg meg 60, og det er ingen alder i vår tid. Allikevel er det godt over middagshøyden og tid for dessert. Det er ofte den beste delen og den vil jeg ta for meg av OG dele med mine nære og kjære. Kunne livet mitt vært «enklere» dersom jeg hadde min tro å støtte meg på? Ville jeg på en måte bli ledet i riktig retning slik at jeg kunne finne roen? Det flotte med denne tanke-tingen min er at det er ingen fasit, og helt klare svar. Det betyr, igjen, at jeg skal fortsette å ha troen på at jeg gjør det best jeg kan … og er god nok.
Å hutte tu ... ble alvorlig det her ... så er også det en del av meg ... og nå litt av deg.
Langhelg på Skibotn med «fosse - kall» 🤣 og «fri camp» Fri-camp er en kjent aktivitet i min verden … og maaaaange med meg. Litt opp fra Skibotn i retning Kilpis, inn til venstre, inne i skogen finnes det en plass der det fra tid til annen samles en gjeng fra blant annet Tromsø. Så også denne helga. Vi har kost oss i hyggelig selskap, gode samtaler, ledd, spist, drukket godt, syklet og krabba opp ei fjellside … to ganger 🥾😅
En av temaene denne helgen var enegier. På mitt spørmål om hva blir vi og finnes det et liv etter døden? Jeg fikk mange gode meninger og fikk litt å fundere på, og kanskje det er noe i dette med energier. En tanke er at ild er en enerig, den varmer og stiger, og endres. Like fult er energien tilstede ... hmmm ... spennende tanker jeg må tenke litt på.
El-sykkel ... hi hi hi...
Å sykle er jo enkelt som bare det, kan du det så kan du det. Så skulle jeg altså ut å teste elsykkel i terrenget. Jepp 🙈 må definitivt øve mer på å gire riktig … øve øve øve. Må jo få det til. Å fyke av sted på skogsveien/stiene var helt fantastisk. Nå ligger jeg i hardtrening til Lavkarittet ( 67,5 km og 1200 total høydestiging) …en gang i fremtiden 🚵🏻♀️ … kanskje.
Fant en liten perle på turen. Tilrettelag for "hjulbeinte" som vil ut å grille i gapahuk og det langt inne skauen. Helt konge i mitt hode.
Bare noe minutter til Finnland / Kilpis og shopping og da må jeg jo ha Tupla sjokolade … farlig
På med gode sko - ut på tur.
Spørsmål? Skal vi gå en tur opp til den fossen der oppe? Ja, klart jeg er med på det. Det var … på en måte merket sti opp, på oversiktskartet … uten at den var særlig godt synlig dit vi skulle. Så her var det bare å være kreativ og ta et skritt av gangen. Det bar opp … he he he sangen min … I am going up up up 😁 Og litt kryss og tvers, bratt og gjennom kratt var vi plutselig ved fossen. Knallmoro. Ja, vel fremme så jeg at det var på andre siden, under fossen vi skulle vært.
Ok, kanskje kan vi gå litt lenger opp og over på andre siden … nopp. Da må vi gå ned igjen, krysse over på andre siden og opp. Eller kanskje vi tar det i morgen … for det er like langt opp på andre siden.
Lørdag
Så var det klart for tur, på andre siden ... åh det hørtes helt feil ut 🤣 Det var i grunnen «lettere» å gå opp tur nr to. Nå var jeg forberedt på opp ca 100 høydemeter på 1 km … og stigningen startet ca halvveis på turen … svett svett … Det var helt greit å komme opp, fordi jeg viste hvor langt som var igjen for å komme under fossen, og belønningen var som forventet 🥳 SEEEEE 😍
Tilbake i Kåfjorden, ryddet ut av bilen, satt på klesvask, vaffelrøra står i kjøleskapet klar til jobben i morgen og nå har jeg planta kroppen i gostolen.
En perfekt langhelg med hyggelige folk og faktisk helt innafor vær, ... for det må man altså snakke om ... hi hi hi 😆 jeg har storkost meg.
Ha en fredelig kveld og god natt ❤️
... vi hørs ...
Nyeste kommentarer
Hei Ann Kristin. Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Gleder meg å høre at skribleriene mine er greie.
Ønsker deg og dine en fortsatt fredelig og god romjul og et riktig godt nytt år.
Herlig å følge deg og dine gode sko 👍 Fortsatt god jul og snart godt nytt år 😁
Du e flink du Irene 😊
Venter på luke 2 🤗
Akkurat! 👍