Helt fantastisk hva Finnmark byr på. Herlig. Har vært ute på tur hver kveld denne uka og kjent … sett litt på årstiden vi er inne i. Det er et eldorado av farger, og trærne skifter tøy hver dag. Koser meg vanvittig i høststormen som på en måte «raser rundt meg når jeg går. Jeg elsker denne årstiden 🥰

Mandag kveld måtte jeg ut på kvelden … månen stod der vakker, tindrende klar og stor på himmelen.

Etter turen på tirsdag hadde jeg plan om å komme meg i seng litt tidlig … å joda, det var helt greit det. Nå hadde jeg inntatt litt stor mengde te før jeg køyet og … måtte opp igjen. På turen tilbake til senga, var jeg innom kjøkkenet og tok litt vann … kikket ut vinduet og hoppet raskt i klærne, røska tak i kamera og ut … nordlys. Det er greie forhold her så det ble noen ok bilder. Har sondert litt og skal ute igjen når det tar seg opp med farger i vinter. Det blir bare noen bilder, jeg syns det er så fascinerende å bare seg på dansen på himmelen. Det finnes en million bilder på internettet med bilder av nordlys, så jeg nøyer meg bare med noe få og koser meg ute med det magiske øyeblikket som oppstår med dette naturfenomenet. #liveterALLTIDbestute.

I går kveld holdt jeg meg klokelig unna alt som var av vindu … og kom meg i seng til grei tid.

Om midnattsola tar søvnen fra meg, gir nordlys på en måten samme følelsen i meg. Kaldt, vind og disse fargene … jepp, dette er livet.

Pakket og klart for tur i morgen. Skal først ha noen timer på jobb, få med lunsjen, så tar jeg snippsekken og seiler min egen sjø 💃🏻 Gleder meg til fri, sist var jula i fjor … kjenner det litt ja.

Ha en fortsatt fin kveld ❤️

… vi hørs …

Ja han der nede altså ... 

Er det mulig å ha mer dilla tro? På tur til jobb i dag så jeg den. Et mektig vingespenn, den «sto» mot vinden, strake flotte vinger som bare en ørn kan ha … å som jeg skulle hatt med kameraet nå … eller … HA HA HA … det var morgenflyet til Widerøe som var på tur fra Alta flyplass … ørn liksom …

Apropos jobb. Når jeg setter meg i bilen for å kjøre på jobb, og det før jeg har starte å kjøre, plinger det i telefonen. Google forteller meg at det er 24 minutter til Nordlys trafikksenter … hm … og hvordan i all verden vet google at jeg sitter i bilen og skal kjøre. OG hvor jeg skal? BigBrother ser deg ... hu hu 

Madag = vafler.

Noen doble timer og en langtur var en svært god ukestart. Det å kunne vær ute å se det som skjer i naturen er en gavepakke. Heldig jeg 🙏🏻

Så er spørsmålet om det passer seg … 🦉

Jeg har i grunnen gått å fundert litt på en sak. La oss si at jeg potensielt har et menneske som jeg har hatt god kontakt med, vært ganske nær og av en eller annen grunn så er denne kontakten brutt … eller blitt slitt. Jeg lurer litt på å ta kontakt igjen for å se om «det kan være noe» å ta opp igjen, men så glir det ut i ingenting like fort. Jeg er litt redd for at jeg skal virke pågående, slitsom … hvorfor ble kontakten svekket i første omgang. Var det noe jeg sa eller gjorde … noe jeg skulle sakt eller gjort? Jeg tar mot til meg å tar kontakt, men svaret kommer aldri. Hva nå? Skal jeg forsøke en gang til? Eller skal jeg la dette ligger. Er manglende svar også et svar. Skal jeg ganske enkelt holde meg unna? Ok, la meg snu litt på greia. Jeg får en henvendelse fra et menneske det er evigheter siden har hørt noe fra, og det er ingen innlysende grunn til at det ble stille. Livet kommer av og til i veien for meg, og jeg snubler litt egne skolisser. Jeg tror nå jeg ville gitt tilbakemelding og sakt fra om jeg ønsket kontakt igjen eller om dette blir feil. Det har vel en liten tanke med respekt å gjøre i min bok. Så er dilemmaet om det ble litt vondt blod i siste møtet, hva da? Jeg vil helst være ærlig å si hva jeg mener om saken, samtidig vil jeg gjerne høre hva vedkommende har å si … for det kan faktisk være så enkelt at en samtale kan gjøre underverker … litt begge veier. Å få klarhet og kunne gjøre valg på et «felles» grunnlag er nå for meg den beste løsningen. Det er da det blir så vanskelig å ta kontakt, for når stillheten kommer … gjør det så innmari vondt. Det er nå en gang slik at i kjærlighet og krig er det følelser … men opplevelsen av å blir ignorert er følelsen av iskaldt og dødt. Det vanskelige med sånne greier er uvitenheten og maktesløsheten jeg opplever. Nå får jeg bare eie den og la den få minst mulig plass. Noen ting er på en måte umulig å gjøre noe med … og det må bare være greit.

Det blåser veldig utenfor i kveld og jeg sitter med te koppen og myser ut kjøkkenvinduet, får små glimt av sjøen som hiver på seg, selv inne i dette ganske skjermede farvannet vi har her. Jeg elsker disse kveldene med vinden som river, røsker og uler rundt husveggene.

Nå er det godt natt fra Kåfjord, ta godt var på hverandre, det er her og nå vi er.

Sov godt ❤️

… vi hørs …

Søndag med bålkaffe topptur.

Sov ganske lenge i dag og er veldig klar for en dag ute. Fikk gjort alt det jeg tenke i går … ca ingenting og er storfornøyd med resultatet. Eller, jo jeg bakte brød, som ble veldig godt. Når jeg gjorde klart til tur i dag, fant jeg fram reinskinnet mitt for å ta med. La det fra meg i gangen, det oppdaget dronninga. Å jøsses så rasende hun ble. Her skal det ingen få lov å ta hennes plass om det så er stein dau! Jeg røska tak i tlf for å filme … da var hun ferdig med sin forklaring til den greia som opphold seg like foran utgangsdøra, og freden senket seg over en ivrig varsler.

Ut på tur og vi dro litt forbi Eiby, på en rasteplass som ligger tett ved elva. Riktig koselig plass og når turistene er reist hjem for denne sesongen er det mulig å få seg en fin plass der. Der møtte vi en kompis som også er utpreget bål menneske, så det ble ostesmørbrød, banan med sjokolade og kaffe. En riktig så koselig formiddag.

Dagen var ung og jeg så ingen grunn til å reise hjem. Har en stund lurt litt på denne Ailegastoppen på Isnestoften.

I dag var det blå himmel, og det er en perfekt dag for å ta turen. Det er i grunnen lite å si om selve turen … ja borsett fra at det er en tur på 5 km og har en stigning på 501 meter. Å jada, jeg fikk banna meg opp dit og jeg 🥴👣🐾

Mye å holde orden på underveis ... og med alle disse tingene som plutselig kan "dukke opp" eller ramle ned går turen greit 😁

Det er så innmari meg det der, nesten oppe har jeg mest lyst å snu og når jeg kommer på toppen og ser utsikten er ca hele turen opp glemt. Det bare er så verd det ... se nå her: 

På toppen 😅

2.5 timer opp ... da går vi hjem igjen 🥾🐾

Etter turen var min turvenninde sliten, faktisk så sliten at hun la seg FØR jeg rakk å starte bilen OG hun lå helt til vi kom til første tunell. Da måtte hun måle høyden og spratt opp, dukket med hodet og vi kom oss vel gjennom den og. Hun satt i stete på turen og dupet med hode ... men neimen om hun legger seg 🤣

Ha en fortsatt fin kveld og god natt ❤️ 

... vi hørs ...