Starten på dette året har vært en rar greie. Manglen på snø er både godt og litt skummelt. Jeg har det utrolig greit når det kommer ferdig måket ... og på samme tid er jeg ganske forhøyd og mett med alt regnet nå. 
At vi ikke får snø er en alarm på at det skjer noe med miljøet. Ja det varierer og vi kan sikkert ikke for alt som skjer, MEN det har liksom gått denne veien over lenger tid. Er det greit? skal vi bare blåse det bort med at det "alltid" har variert og det er ikke unormalt. Når vi ser på polene som trekker seg lenger og lenger tilbake ... så er det ikke normalt, dyrelivet lider og vil komme til ta skade av dette om vi ikke samler oss og gjøre noe. Har spart mengder med drivstoff ved å la bilen stå og bruke naturen like utenfor stuedøra. Ikke nok i den store sammenheng - men mitt bidrag

Jeg skryter jo hele tiden av mine gode-sko og at jeg er så sabla flink å bruke disse ... og det er jeg 😁 
Nå som jeg "bare" er hjemme og kan bruke dagene helt som jeg vil har det blitt viktig for meg å etablere gode rutiner. Stå opp, starte dagen på en pen måte, og ut på tur, middag og komme meg i seng i sån passe tid ... det skjer altså svært skjelden og det kan fort bli sent før jeg endelig tasser i seng 😋 Luksusproblem ....he he he. 

Turene har stort sett gått i nærområdet og det er et utall av flotte muligheter like utenfor døra. 
Når jeg overmodig har kommer meg i oljehyra, dratt dyret ut av sofaen og ut i regnværet har samvittigheten av og til plaska ned i hode på meg. Hun ser virkelig ikke ut til å trives   på riktig alle turene vi har gått. Vi har ruslet mye alene ettersom vi går på dagtid og de fleste av vår hundevenner er på jobb. Det er helse i hvert skritt og jeg koser meg på tur. 
Ved nyttår fikk jeg være med å hente en nydelig liten tibbedame som skulle flytte til Kristiansand. Et bedårende lite vesen .... og jeg har bestilt valp .... om sånn ca 2 år 🥰 Det har blitt masse flotte turer, både korte og lange. Utrolig festlig å se henne og hvor fort hun vokser. Hun heter Shakria ...men går også under navnet "frk piraja - ballen". 
Pia-mi er nå blitt 9 år og jeg registere at hun er en voksen dame som jeg må vurdere litt turene vi går. Hun har hatt utfordringer med å gå lengere turer og har fra tid til annen hatt vansker med å komme opp og ned fra sofaen etter turer. Nå har jeg forsøkt å begrense turene til ca 1 mil 3-4 ganger i uka og ellers holde det til 6-8 km i "lett" terreng. Det ser ut til å være rett for henne. 

I dag har jeg vært på tur sammen med en fin gjeng hunder og menneskene dere, i helt fantastisk vær. Mitt lille "fadder tibbe" Shakira har gått sin første "topptur" i dag. Ei fresk lite frøken som ikke ser ut til å bry seg nevneverdig med søle, motbakker eller "litt" vann. Ei herlig frøken 😍🐾

Hvorfor gå på tur ..hva er hensikten med turen. Jo, jeg er "bare" hjemme og har all verden av tid som skal brukes. Med en greit "for" liten bolig ...er det måte på hvor mange muligheter for omorganisering det er i heimen min. Når det gjelder sånn fredagsreingjøring og system på det er jeg altså heeeeeelt ut ...joda ... jeg har både klut og bøtte ... og fått med gode kunnskaper og rutiner hjemmefra så jeg kan ... det er bare noe med å ville ... he he .... tar litt skippertak av og til.

Jo, tur ... mine turer er oftest målet. Det vil si ... formen er med på å bestemme sted / område for turen. Når jeg er på tur er det ikke viktig å komme til noe bestemt sted, dvs jeg kan se for meg stede jeg tenker pauser, men jeg det viktige er å være på tur. Ta meg tid til lytte, føle, se og bare være på tur.

Jeg har i det siste tenkt litt ekstra på miljøet og de endringene som skjer. Snøklokker, Blåveis, Krokus, Påskelilje .... og blåbær risene blomster i februar / mars. Det er i mitt hode IKKE greit. Så er det noen som sier at det er "sykluser" som alltid har vært og vil være ...nja ...joda det er greit det...men jeg kan ikke huske å ha lest om plastikk i hvalmaver i historien ... så noe galt gjør vi mennesker. Er det bare å akseptere? Hva kan vi gjøre selv for å bidra.

Jeg går mer en jeg pleier, er blitt flinkere til å ta med sekk og bikkja og gå til butikken. Jeg forsøke å handle en gang i uka, bruke all maten jeg har og lager "større" posjoner slik at jeg kan fryse bort. Jeg syns det er utrolig gøy å lage mat og bake, og når eldste frøkna til huseierne kommer på besøk, spør peng om å få ligge over og har veldig lyst på Irenes rundstykker ...ja så blir det rundstykker til frokost.

For en tid tilbake fikk jeg invitasjon til å være med i en turgruppe som har tilhørighet lokalt og det gjør at jeg ikke behøver å bruke bil for å komme til turområdene. Det er ei lita gruppe, men ganske like hunder og et trygt miljø for både hund og eier. Å være bevisst forbruk og "missbruk" må være en del av mitt bidrag, og kan jeg skal jeg bli enda bedre 🍀

Nå begynner vår, sommer og høst programmet å bli ferdig. Det blir to turer til Danmark med Barnas Stasjon Kristiansand, fottur i Setesdalsheien med en venninne og Bessegge sammen med to andre hunde-jenter. Mamma har også ønske om at Pia og jeg skal komme og kanskjer finner vi på noe ... så har jeg sykt lyst å ta en tur nordover ... og vips så var den vår-sommer-høsten plutselig blitt vinter ... Jeg har en pjokk på Hadeland som sikkert kunne tenke seg litt mammatid ...eller det er vel helst mammaen som kunne tenke seg litt "pjokken-tid". Noe er fast bestemt og bestilt, så er det også tid og mulighet for å sette seil og krysse mot vinder til nye havner. 

De siste dagene har vært et helt umulige værmessig. En ting har vært helt sikkert .... gummistøvler ... he he ... 
Onsdag (4.mars) labbet vi på tur med min "fadder-tibbe", nydelige Shakira. En liten råtass, som hopper og spretter fra tue til tue, med et beundringsverdig pågangsmot. 

Deilig vær er alltid kjærkommet på tur, og Augelandsbukta er alltid vakker. Det er noe med sjøen, passasjen ut i fjorden og lyset som blir her inne. Det blir alltid bilder når turen går "gatelangs". 

Helgen ble en selsom opplevelse værmessig.
Lørdag gikk turen til Veden, en av mange Kystveder langs kysten vår. Vedene ble i gammel tid brukt for å holde utkikk etter fiender og tenne bål for å varsle folket slik at de kunne mobilisere forsvar. Det gir altså en fantastisk utsikt og et perfekt sted for .... BÅL OG KAFFE 🤪

Søndag ble jeg invitert på tur ... det skulle regne store basseng ...men hva gjøre det. Hege sier det så utrolig bra: "det er bare å kle på seg, komme seg ut ..så er det ikke så ille" .... å det er er faktisk ikke så ille. Joda, blir søkkvåt ... men hva gjøre det .. en varm dusj og tørre klær ... varm drikke og sofatjeneste ... kan ikke bli bedre. 
Det vanvittig blaute søndagsturen gikk til vår lokale variant av "Kjerag bolten" med kakao/kaffe i en gapahuk på turen hjem igjen. Det er som Hege sier, det er bare å komme seg ut, så er det helt greit. 

I dag ble det to turer. Den første gikk til Ansteins fyr på Flekkerøya. Det er ikke så lange, krevende turen, men her er det fyret som er målet - ikke hovedsakelig turen. Helt ytters på Flekkerøy, det er ingenting utenfor ...bare åpent hav. 
Jeg kjenner på den følelsen av å "få puste ut" ... du vet, når du henter luft i lungenen og puster ordentlig ut ... så tungt sukk som gjøre utrolig godt. DEN følesen har jeg når jeg kommer ut dit. Det er Pia, meg, kaffekanna, sjøen som slår mot svabergene ... og måsen. Av og til kommer det ei sjekte med fiskere "dunkende" forbi ..og de hilser alltid .... DET er kvalitetstid det ❤