Må bare si med en gang, for en fantastisk feire. Ingen planer, veien blir til på tur. Det er bare helt fantastisk. Du skal slippe at jeg tar deg gjennom dag for dag, men si litt om høydepunktene gjennom 4 uker.

Nøkkelord: masse flotte folk, gamle kjente og nye venner, musikk, sol og varme.

I et vanvittig regnvær fikk vi være med på generealprøven på Spelet om Heilag Olav på Stiklestad. Det var skikkelig trasig for skuespillerne på det sleipe og glatte underlaget at jeg er veldig imponert over det de fikk gjennomført. Håper det kanskje er mulig å få sett dette senere og helst uten vann fra oven. 

Endelig var tiden kommet til å besøke magalupet som ligger i Drivdalen på tur mot Dovrefjell ... og jeg klarte selvfølgelig stille inn kamerea helt feil. Fikk da noen ok bilder allikevel. Det er så utrolig flott når naturen lager sitte eget kunstverk, og jettegrytenene er bare helt magisk ... her og 😍

På en deilig onsdag, sånn litt utpå ettermiddagen var det klart for grillmat i Røykenvik båthavn med guttungen. Siden han jobber ble det bare en kort stopp denne gangen. Trvielige vika i Brandbu, noe spesielt med denne båthavna.  

Neste stopp var Kristinehamn og mamms. Det er alltid en fornøyelse å rusle tur og da selvfølgelig en tur langs elva og ned til havna/bobilparkeringen. Det var fult opp av biler og mange av disse var norske 🎊

Neste stopp - Unda Camping, Uddelvalla og her var gjengen fra Tønsberg. Deilig late dager med god mat, drikke og hyggelige folk. 

En bil kan alså brukes til så mangte ... søkkvåte klær må tørkes og plassmangel er påfallende i slike kjøretøy. Men kreativ tenking og stopper gir resultat 😂

Ruta videre gikk langs kysten i retning Strømstad. Vi tok en stopp på en offentlig badestrand like utenfor Strømstad. Tok meg en runde meg kamera og fant masse helige motiver. Denne stranda var svært godt tilrettelagt for rullestolbrukere, men utlån av rullestol om det er behov for det. Ble litt imponert over det ... og steng tatt er det litt synd. Skal vel kansje være en selvfølge at vi med ganske enkle midler kan tilrettelegge ... 

Etter noen herlige dager i Tønsberg, med besøk på Verdens ende i skikkelig ruskevær, var det duket for Notodden bluesfestival. Om jeg drar tilbake dit er jeg litt usikker på. Det var en storslått festival med masse flotte artister og nye jeg aldri har hørt før. MEN … 🤔 jeg er nok ei mer «rocka» dame tror jeg. Mine helt klare høydare på Notodden var Adam Douglas og CC Cowboys, det var knallgøy og ekstremt høy allsang faktor.

I en liten pause ble det tid til et besøk ved Heddal stavkirke og etter tips fra en lokal syklist gikk turen tilbake til camp langs elva. For en perle 👏🏻

Etter Notodden gikk turen mot Nissedal og Jettegrytene … igjen. Sist jeg var her gikk turen til fots … denne gangen var turen betraktelig enklere, med sykkel. Vel fremme var brannen som herjet her for en tid tilbake veldig synlig og den svidde lukten henger fortsatt igjen. Det er fantastisk hvordan naturen bare tar tak og fikser opp i skadeverket. Kontrasten mellom forkullede trær og den «irr grønne» gresset som dekket mye av skogbunnen var påfallende. Lite vann i elva denne gangen også, så hit må jeg nok tilbake for å se når den er større.

Så on the road again ... Veien videre stoppet brått og plutselig på en campingplass der det var PV treff. Å fy søren så herlig. Er mektig imponert over folk som bare pleier sine interesser så intenst. Det er ekstremt mange timer med skru, puss og gnikk for å holde bilene i tipp topp stand.

Møtte folka fra Tønsberg på Flekkerøya. Etter en natt her og en labbetur til Daumannsholmen ble det bestemt at vi forlater planen om vestover. Det ble ganske enkelt drittvær, så vi omdirigerte mot … litt sånn Arendal eller deromkring. Nå er denne gjengen noe av det mest fleksible jeg har møtt … og bobilparkeringen på Odderøya var akkurat så langt økta gikk … 14 km, 22 min kjøretid. Ja, akkurat passe langt i varmen.

Etter sørlandet ble det noen dager på Sandnseodden camping i Nisser i godt selskap. Har fått meg en ny venninne … skjønneste lille frøken fryd. En Irish soft-coated wheatenterrier, og hennes helt merkelige hobby underholdt så til de grader. Fange bølger … sikker på at hun(d) kunne holde på hele dagen om hun fikk. Herlig.

Klart for Hadeland og en helg på camping med guttungen. Å som vi koste oss i finværet på Sølvika camping. Pussig å ha bodd, et røslig godt steinkast fra denne plassen og så være gjest der. Det har blitt en fantastisk flott plass og med det nye service huset var alt på plass.

Søndag startet turen hjemover. En merkelig følelse … hjem til jobb igjen. Nja … det er å lyve å si at jeg ivrer etter å … jobbe. Det er nå bare det perfekte liv, det her slaraffenlivet. Fått tid med guttungen og mamma, dra til nesa peker i godt selskap, etter vind og vær, gå eller sykle tur, møte gode gamle venner … he he … «gamle» liksom 😂 få nye venner, se og oppleve nye steder … jo dette er det gode liv. Jeg må ærlig innrømme at jeg har litt dårlig samvittighet for besøk jeg skulle tatt med denne gangen, det må jeg få lov å ta igjen senere. 4 uker ble litt kort denne sommeren.

Tilbake til hjemreisen. For å unngå en litt «kjedelig rute» ble E6 forlatt til fordel for Valdresflya. Kjørte til Dokka, Beito og over vidunderlige vakre Valdresflya. På turen ned fra fjellet ble det en stopp ved Bukkespranget … siden severdigheten bare plutselig dukket opp 🥳