I dag drar jeg hjemover igjen. Skal ha noen stopp på turen nordover så det kommer selvfølgelig til å ta tid det her. Har plan om å gå tur i Alta området på søndag … så får vei og værguder bestemme om det skjer.

Mammahjertet har det veldig godt etter å hatt noen dager med guttungen. Det er litt slitsom å bo så langt unna, men så lenge jeg vet at han har det greit så er jeg fornøyd. Han er nå en pussig skrue denne pjokken … og lager både liv og røre der han er. Når det er sakt opplever jeg også at han er reflektert og fungerer mye over mangt. Han er blitt en fin fyr som tar vare på seg selv og på sin herlig måte, de rundt seg. Er utrolig stolt av denne karen og vet at nå er det på rett kurs for han. Han har nemlig selv satt kursen og fått med seg de han trenger på laget, for å nå målet sitt. 

I Kristiansand har jeg hilst på flere gamle kjente og kost meg på tur, på kafe og på besøk hos noen og med gode samtaler. Det er bare så vidunderlig å kjenne at «praten» fortsetter som om vi var sist samme i går, uten at det blir vanskelig stille. Fine folk som jeg er utrolig glad i.

I går ettermiddag tok vi, Karol, Willy og jeg hundene med og gikk til Nygård og rudnen rundt vannet. Fikk oss et bittelite glimt av en bever ... tror jeg, som hadde alt for dårlig tid til å bli avbildet ... hi hi ...

Ja denne turen var perfekt akkurat nå, og nå gleder jeg meg til å komme meg på jobb igjen også. Jeg er definitivt skrudd sammen for å ha en jobb å gå til. Om jeg var sliten og litt lei før jeg dro, var det kun fordi jeg har jobbet mer eller mindre non-stop siden jul. Det er er en dårlig plan. Nå det var fordi jeg kun har jobbet to måneder i fjor, og opparbeidet alt for lite grunnlag for en lang sammenhengende ferie i år … men gjett hva jeg skal neste år du? MINST 3 uker i strekk … og slik to-do lista mi ser ut for steder jeg har lyst å besøke skulle jeg vel hatt 6 uker tror jeg … hi hi. Noen av aktivitetene som ligger på planleggingen kan gjennomføres på helgeturer og da er det håp for at gjennomføringsgraden stiger.

For en liten stund siden var jeg heldig å fikk besøk av Inger, som kom oppover en langhelg. Det var vanvittig koselig og jeg håper og tror at et par andre av mine bekjente tar turen, for jeg har så inderlig lyst å vise fram denne aldeles vidunderlige landsdelen. Med naturen, lyset, og nå som vinteren står for tur blir det enda mer spesielt med mørketid og svær lite lys … får aldri nok av den følelsen det gir tror jeg.

Da tror jeg at jeg pakker bilen og gjør klart for avreise … dvs jeg skal en tur på andre sliden av byen først og hilse på før jeg fyker østover igjen … så er det Hadeland neste.

Ha en strålene dag der du er ❤️

… vi hørs …

Lørdag

Tidlig våken … som vanlig. Planen for i dag var rydde i boden og tur rundt Donevann. Boden var grei skuring for jammen er jeg mer ryddig en jeg hadde mistenkte om … hi hi. Etter en ganske fornøyelig jobb i boden, ble det litt frem og tilbake ang tur. Donevann rundt vil blir søkka vått ble jeg enig med meg selv om og peilet inn fyret. Ansteins fyr. Sola siste seg på en deilig Sørlands himmel, med 15 varmegrader og nesten vindstille ble det akkurat en sånn tur jeg ønsket meg.

Søndag var jeg lit rundt om på besøk, ordnet litt til i boden og fikk gått en liten koselig tur. Mer kan jeg vel ikke få puttet inn på en regnfull søndag.

I dag er det mandag og jeg sitter med tekoppen min og funderer litt over det med å besøke. Det blir sånne korte «hei på deg, med full rulle på hva, hvordan, hvorfor» som tema. Kunne jeg rukket å besøkt flere? Næææ … dum tanke, ingen nevnt ingen glemt - jeg har kost meg. Så skal det sies at plutselig er jeg tilbake så tar vi det igjen neste gang.

Turen nordover begynner å nærme seg. Blir godt å komme tilbake på jobb … det ennå en uke igjen, som for det meste går bort i bilkjøring og det er helt greit. Har litt jeg må fundere på og da er lange bilturer et perfekt sted. Hva? Mest det med hvem er jeg, i min lille sfære? Hvor mye påvirkning utenfra skal jeg tillate i mitt liv. Og hva kan jeg aksepterer uten at jeg skal kompromisse … er det egoistisk? Skal jeg kanskje være enda mer egoist? Det som er problematisk med det hele er at mennesker stoler på meg, og har jeg lovet så har jeg det. Da gjør jeg mitt aller beste for å det skal blir riktig … så hender det at det blir forventet av meg … uten at jeg kan gjøre det som er forventet av meg. Hvem er det da jeg skuffer, og hvorfor går det så inn på meg? Kunne jeg, skulle jeg vært der for hele verden … hm … hvem er jeg for meg da? Dette er vel et av de dilemmaene foreldre lærer seg ca med en gang familien øker, og svaret tror jeg ligger et sted mellom himmel og jord. Hvorfor disse spørsmålene ligger å skurrer … jo, det har sin helt naturlige årsak i at jeg fra tid til annen får spørsmålet «hvor lenge blir du nordpå» eller "fær du sørover igjen"? Det enkle svaret … sånn her og nå, så lenge jeg har jobb og trives komme jeg til å bli. Jeg er, som mange vet nordlænning, og helt på samme måten som alle sørfra kjenner … eller vest for den sak skyld, så er det litt utenkelig å flytte fra «hjemstedet». Så! Når lutefisken (meg) lengter hjem til havet, burde vel lutefisk komme seg hjem? Jeg har snakket med flere som aldri kunne tenke seg å dra sååååå langt nord, for kaldt, for kort sommer, for mørkt … men der jo akkurat DET jeg har savnet. Akkurat nå sitter jeg litt med følelsen av at jeg har forlatt flotte mennesker sørpå, som på en måte syns det er dumt at jeg har flyttet. Så har jeg fått fine folk rundt meg i Alta som syns det ville være litt dumt om jeg pakker og drar sørover … så samme hva jeg gjør blir det «galt» HYYYYYYL!

Hmmmm … det skal se ut til jeg snar har løst «kjøre problemet» som jeg skulle fundere på når drar … nja … blir vel aldri helt ferdig tenkt. Hva løsningen blir … enten må jeg bare ta bilen å være på farten hele tiden 😋 eller kjøpe meg båt og komme meg så langt ut at ingen får tak i meg 🥴 Det skal jeg ha! God på problem løsing

Tekoppen er tom og dagen ligger ganske fin utenfor, så nå finner jeg go-skoa og stikker en tur.

Ha en riktig fin dag der ute ❤️

… vi hørs …

Kurset vel gjennomført og alle var fornøyd. Nå kan jeg kurse fremtidige førerkortkanditater, og jeg gleder meg til denne delen av undervisningen. Stort sett er det greit å få med folket på kurskveldene og vi har en «passe» dialog underveis. Dette er vel den kvelden hvor det oftest er størst aktivitet hos kursdeltakerne. Både fordi det er engasjerende og de må delta mer aktivt på i denne delen. Det blir som oftest en riktig fin kveld på disse kurskveldene. 

På min ferd videre mot sør stod det ...fysksisk ... klart for meg grunnen til å flytte ut av by  ... greit med sånn påminnelser av og til 😁

Fredag startet med hektisk aktivitet på fjorden like utenfor døra. En båt har gått på grunn og den nye store flotte reddingsbåten til brannvesenet er på tokt. Det hørtes aldeles vanvittig ut når den kom, båt med krefter. Ja nå er det faktisk nødvendig på en sånn farkost. Den skal ut på de merkeligste oppdrag og skal være rustet for all slags vær. Kysten har jo lett for å tilby litt vær.

Like etter at brannbåten var ferdig kom Sjærgårdstjenesten med en seilbåt på slep ... hektisk og mye å holde orden på, en fredag morgen 😉

Ble invitert på lunsj hos ei venninne og det blir jo alltid koselig. Du vet, når det kjennes litt som å komme «hjem» … godt det. Praten gikk og tia fløy, og siden værgudene har forsynt oss med store mengder regn er det svært få grunner til å labbe lange turer. Og det er så helt greit.

På ettermiddagen gikk jeg på en haug kasser med mål om å se hva jeg har savnet. Siden jeg husket lite av det som er i disse eskene, skulle det blir svært lett å «gi bort» og «kast» … ja særlig? Jeg kaste? … du vet … kjekt å ha

Lørdag er her med et skikkelig drittvær. Ypperlig for inne aktivitet. I dag skal jeg opp på lagret. Jeg har motet med opp med samme mål som i går … her skal det gis bort og hives! tror jeg.

Jeg har en plan for ettermiddagen også … skal ut på fyret igen. Yr har lovet litt sånn greit vær og da må jeg bare. Tenke seg tur til Kristiansand UTEN Ansteins fyr … umulig.

Ha en riktig så fin dag og kos deg der du er 🌻

Go lørdda ❤️

… vi hørs …