... var akkurat det jeg trengte nå. Oppmøte på Nordlys trafikksenter torsdag morgen kl 05.59, klar for tur. Ble hentet her av en kollega så bar det til flyplassen. Endelig skal vi reise bort, være turist og bare kose oss.

Etter en snartur innom Tromsø gikk turen videre til Gardermoen hvor vi hadde en times vente før flyet til København tok av. Vel fremme på hotellet, som var akkurat det vi var forespeilet - knallbra, var det å samle gjengen for å innta byen. Det var et merkelige sammensurium av Halloween og julepynting i gatene, og det må vel bare bli sånn med «tette» overganger. Mat fikk vi, så bar det ut på byen for å ta tempen på livet ...

På fredag formiddag hadde jeg en date med ei venninne som bor i byen. Gledet meg veldig til dette. Det herlige med sånne møter er når praten «bare går», som om vi sist møttes i går.

Senere på kvelden ble det besøk på tivoli, som hadde siste helg med Halloween pynting. Det var riktig så Halloween der med gresskar overalt. Denne helgen stenger tivoli og vil holde stengt i 14 dager. Alt skal ned og opp kommer julen, så når det åpner igjen om 14 dager er det propp fult av jul.

Lørdag morgen var jeg tidlig oppe, spiste frokost og gikk meg en tur. Hotellet ligger en liten halvtimes gange fra Den Lille havfrue og gjestehavnen, og med sol fra klar himmel, nesten vindstille (sjelden i Danmark) og 10 varme startet dagen på aller beste vis.

Dagen fortsatt med en real tur «på byen» med shopping, mat god drikke i flere omganger. Tror vi fikk tak i byens beste sushi, asså makan til digg lunsj er det lenge siden jeg har fått.

På kvelden var det storstil middag på restaurant Silo. 17 etasjer opp til en fantastisk restaurant.

Søndag tok noen av oss en tur med kanalbåt, fra Hey Captain. En riktig så festlig kar som fortalte spennende og interessante historier, med noen mer eller mindre sanne innslag.

Denne bygningen viser noe av det som skjer i byen med gamle hus. De rives ned til skroget, så bygges det nytt i og rundt. Kan virke som om det er forbud mot rive ned hele for å bygge helt nytt. Gjenbruk som er litt stilig syns nå jeg.

Siste kveld med gjengen på denne turen, nå er det bare å starte planleggingen av neste tur, og siden det er ca 1 år til kan det være at vi kommer i mål. Å misforstå meg rett, det her har vært knallfin tur og jeg har storkost meg sammen med gjengen. Virkelig godt å komme bort en tur, fly, restaurant, gode samtaler, latter og moro. Jo dette kom til rett tid.

Mandag formiddag var vi noen som bestemte oss for en topp tur, 90 meter og ca 400 trapper opp i et kirketårn. Jeg ble med opp til avsatsen der vi gikk ut for å gå siste rest utenpå tårnet … men stoppet der. Forsøke noen trinn, men det funket bare så veldig dårlig med meg opp der. Helt greit, jeg fikk med meg «litt» utsikt.

Før vi dro tilbake til hotellet til de andre freste vi innom Christiania. Et merkelig, spesielt og på sin rare måte et sjarmerende samfunn.

Turen hjem startet kl 15.30 fra Kastrup, København mot Oslo. Snaue to timer ventetid der så bar det videre til Alta med en mellomlanding i Tromsø.

Da er det god natt og sov godt ❤️

… vi hørs

På denne dag i 2020 startet jeg i jobb igjen, etter noen år i dvale. Tenke seg at noen vil ansette ei "gammal kjærring" som meg 💃🏻 Trafikklærer i Alta, mitt nye liv … spent på hvordan dette skulle bli. Og det ble. Det ble helt perfekt for meg, i mitt liv, akkurat nå og slik håper jeg det fortsetter.  

I år skal jeg være med på «firmatur» igjen for første gang må mange år, og jeg gleder meg. Vi drar hele gjengen på torsdag morgen og skal være i København i helgen, retur på mandag. Ser frem til å møte ei venninne som har bodd der i mange år. Det blir skikkelig stas.

Stakars huseier.

Jeg håper inderlig huseier har holdt seg unna kjellergangen i dag. Jeg har kjøpt meg roser og for å bevare roser er det lurt å sette de kaldt om natten. Det er kjellergangen … som jeg deler meg de oppe. For å komme til sin fryser må de forbi døra min her nede … og der, i mørket … har blomstervasen stått med nyyyydelige roser 🤣 et heeeeelt naturlig sted å ha blomster, nemlig.

Utløsende faktor?

Det har all tid vært spørsmålet om finne nøkkelen til MS, gjør de det vil mye bli besvart … ja det er jo innlysende. En mulig utløsende faktor er kysse syke i ung alder, hørte jeg på radio i dag. Ok, den er grei … men jeg er veldig usikker på om jeg har hatt det … kan jeg hatt kysse syke uten at jeg var klar over det, og hvor tidlig kan barn få det? Da, mine kjære forskere er det bare å forske videre, for det må være mer … eller det vet vi. Hørt også at det i dag er ca 12 000 som har MS i Norge, for der meste kvinner og det syns jeg var litt skremmende. Vi var litt i underkant av 5000 med diagnosen -89 når jeg ble diagnostisert. Er det fordi det faktisk er mange flere som får det? Eller er det at legestanden er blitt bedre på diagnoser? Jeg fikk spørsmål om det å ha ms her om dagen. Ble sittende å fundere litt på hva jeg vet om denne tilleggs kompetansen min. Jeg kjenner jo «min greie», men om sykdommens forskjellige nivå/grener har jeg svært lite peiling. Og det får være greit syns nå jeg 🦉 

Ha en riktig god natt ❤️ 

... vi hørs ... 

Det ble en full fart uke med tidlig opp og sene kvelder. Har jobbet greit mye nå og det går veldig greit. Grunnen til at det er full rulle nå, er mørkekjøring med de som har hatt teorikurs i sommerhalvåret, og nå er vi snart ferdig. Det er har blitt en del frem og tilbake med bil bytte i det senere ettersom jeg har kjørt elever med både automat og manuell gir, og det har gitt noen artige situasjoner. Sånn som elven som satte seg inn ... så litt spørrende ut når vi skulle ha "ny bil" 🧐… kikket på girspaken og ned på pedalene og lurte på hvorfor det var tre pedaler. Ja, akkurat ja du kjører automat du ja … et øyeblikk skal bare hente en annen bilnøkkel. Ja … joda … jeg har sånn passe kontroll.

Fredag kveld var jeg akkurat passe gåen og sløvet/sappet på tv til litt utpå kvelden. Utrolig godt å bare gjøre ingenting.

Lørdagtur til Ailegas og finale i stjernekamp.

Jeg digger den toppen. Kjempefin vei opp, med vidunderlig fjell og sjø utsikt. På turen ut til parkeringen måtte jeg kaste meg ut av bilen, der var de mektige ørnene. Hadde selvfølgelig feil objektiv på kamera, så det bli litt uklare bilder. Helt klart mulig å se fuglene.

Dette er en tur på ca 5 km og den går opp til snaue 400 meter, så det er en tur som krever litt av denne damen. Denne dagen krevde turen opp ca dobbelt. Det har snødd og blåst en del så det lå snøskavler fra ca midt i oppstigningen til toppen. Det er sabla tungt å gå i … så nå er det våren nå jeg skal opp din neste gang. Igjen ble det litt (inntern) bannskap før jeg endelig kom opp, og igjen var det den idiotiske ideen om å klatre opp på disse toppene som gikk som en tornado i hodet mitt. Så, på toppen … er alt glemt. Det er naturell lykkepille å komme opp å se utover. Kjenne vinder som røsker litt i en varm kropp, finne frem matpakken og te koppen og bare nyte uling i tårnet og utsikten #liveterbestute 🏔

Den der finalen har jeg bare lyst å glemme … Alexandra var strålende, og for en stemme. Så kom hun på andre plass … ja da har jeg sakt hva jeg syns om akkurat det. Knurrrr …

I dag har jeg snakket med en kamerat litt om dette med å vite hvor jeg er i livet og hvor jeg skal. Vet jeg nå det? Vi snakket om dette med å se fremover, og la det som har vært, ligge. Er nå det like enkelt som det er sakt? Det som har vært tidligere, er jo det som har bidratt til at jeg er den jeg er i dag … og det er jeg stolt av. Jeg har lite gods og gull, og kommer trolig aldri til å få det heller. Jeg har meg, pågangsmotet mitt ser jeg som en styrke og drivkraft, drømmene mine er på en måte det som styrer meg, og viljen min er det som får meg dit jeg planlegger. Motet mitt gir meg muligheten til å gjøre det jeg kan for å komme dit jeg vil, og må jeg kan jeg fort endre kurs underveis dersom det er fornuftig. Og det uten at det føles som et tap, bare masse ny erfaring. Vet jeg hvor jeg er om 3, 4 … 5 år? … hm, det var det da …

Tror jeg må sove på den der.

God natt og sov godt ❤️

… vi hørs …