Hei, planer for helga? … eh nei … i grunnen tenkt å være hjemme ... og hvor feil kunne jeg ta. Jo ... kanskje en tur eller to rundt om her, hvordan det? Tenkte bare jeg skulle ta en tur ….JAAAAA så herlig. Og besøket kom. Denne helgen ble for en gang skyld viet biltur … lørdag 57 mil og søndag bare 53 mil, ja da er det gjort.

Det er av og til vanskelig å finne på noe sånn riktig spennende å gjøre når jeg er i «hjemmemiljøet» for som alle vet er det nærmeste det aller minst interessante. Så, hva kunne du tenken deg? Jo, jeg har veldig lyst å se Kautokeino, ah! Brilliant ide. Der ligger nemlig en av de flotteste sølvsmiene som finnes i alle fall i nord Norge så ja ... dit drar vi. 

https://www.juhls.no 

Jeg er som mange vet litt lite glad i å kjøre (gå) samme vei tur / retur så det ble raskt bestemt i møtet i forsetene på bilen at vi måtte kjøre om Karasjok, Lakselv og Sennalandet.

I Karasjok ble det stopp ved sametinget … mektige greier det her.

Og etterpå dro vi innom en dagligvare butikk i sentrum, der Inger kom i snakk med tre unge herrer (10,12 … 15år eller så) og fikk spørsmålene: Trur du vi går i kofta hele tia? Å trur du vi bor i tre etasjes lavvo? Og vi fikk oss en real god latter av disse herlige representantene for ungdomen i Karasjok.

Videre gikk turen forbi Lakselv … som btw er ganske så enkelt å passere litt for fort. På en rasteplass fikk tok vi oss en lite stopp og fikk noen herlige bilder av Porsanger fjorden. 

På tur mot Skaidi funderte vi litt på hva gjør vi i morgen? Nordkapp kom opp som et godt alternativ for tur … ja så gjør vi det da. Underveis hjem kom jeg brått og plutselig på at vi må innom Trollholmsund, ettersom vi kjører like forbi var det greit å ta med. Det var minst like flott der som sist gang jeg var innom og med bare oss der var det fredelig og godt. Sist måtte jeg slåss meg litt gjennom turister for å få bilder. Vel hjemme ble det et glass vin og takk for i dag. En riktig så trivelig tur.

Søndag morgen, på med klær, litt mat og hups så er vi på tur igjen. Nå skal «up north» sånn helt nord. På turene har praten gått og vi har diskutert, fundert, sippet litt, ledd masse, bare vært stille og kost oss. Det er så utrolig herlig med et menneske som har det litt som meg … like, men så veldig ulike på mange måter. Kanskje derfor jeg stetter så umåtelig pris på denne herlige dama fra sør. Varme og trygghet, godt få … godt å gi.

På Sennalandet måtte vi ta en stopp, det er magisk vakkert på denne fjellovergangen på denne årstiden. 

Nordkapp, stort for oss begge. Blir aldri lei av denne fantastiske utsikten … som fører rett hen til isbjørn og fremmede land, som Inger sa. Herlig.

Ved ankomst stedet hørte vi et veldig brøl fra to som akkurat hadde kommet frem til måtet etter å ha GÅTT fra et sted i Tyskland til Nordkapp platået. Han ene hadde gått skoa aldeles av seg og gikk barbeint … brrr … Nå skulle de haike hjem igjen, og første steking var allerede i boks. De hadde møtte en dame på platået som skulle til Alta og hun hadde tilbydd dem skyss. Lurer på om det hadde skjedd på Lindesnes …

Etter Nordkapp platået dro vi til Honningsvåg for å kikke litt på byen. Her ble det litt "late" lunsj, salat med egg og sopp, før vi satte kursen tilbake til Alta. Og hvem skulle tro … men vi hadde jamme litt flere verdensproblemer vi kunne løse på turen. Å som jeg koser meg. 

I går ble det full fart på jobben, og en liten tur til Kreta med Kaiza på kvelden. Det var utrolig fint der borte i går kveld og kanskje blir det teltet, bål og fiskestang der i helg … ja om regnet kan tenke seg å drive for forbi.

Etter jobb dro vi hjem, mat og på med tur tøyet. Avtale med Kine om tur til Lille Raipas, og det ble som forventet en knallfin tur. Det var akkurat passe temperatur i dag og deilig å gå opp. Vi ble skjønt enige om at dager som dette må brukes til tur, for nå komme det litt ruskevær … så (kanskje) kan jeg finne litt arbeid i heimen … ti hi … sa kanskje ...  

Nå er det beina på bordet en liten stund, så tror jeg det er kvelden her.

Ha en fortsatt fin kveld og god natt ❤️

… vi hørs …

En deilig dag ligger klar, tar en sakte start ved kjøkkenvinduet.

Sola jobber seg gjennom skyene, det er litt vind som lager liv på vannskorpa, hører på radio og ellers er det helt stille i huset. Vi hadde en deilig ettermiddag og kveld i går. Praten gikk som vanlig, skravle og lytte. Den gode følelsen av felleskap. Vi løste noe problemer … typ verdensproblemer og fant ut at noe var lite verd å bruke energi på. Tar de en annen gang … kanskje. Vi spiste laksetaco, som da er en liten evighet siden sist, var ute å ruslet en tur med «lykkepilla på speed» … for en vanvittig tempo på en firbeint liten kropp. Herlig (tror jeg), og koste oss med mer prat og «litt» tv i bakgrunn. Vi kom inn på dette med «hva nå» og hvor lenge blir jeg her? Hva er så alternativet? Jeg er ganske sikker i min sak, etter at jeg har tatt steget nordover igjen - det er her jeg hører til. Så er det savnet etter alt jeg «hadde», mest av alt litt kortere avstand til guttungen, og Kristiansand … alt er så kaos i hode mitt. Nå skal jeg sørover i slutten av september og hilse på … så mye jeg rekker på en liten uke og det blir bra. Om jeg kommer til å flytte sørover igjen … hmm? Jeg har en fantastisk jobb, som både gir og krever, så er Nord-Norge er stort, og det er mange vidunderlige plasser som jeg har sett og skal se. Det er helt klart Alta nå … men så er spørsmålet om jeg i en alder av 57 skal si at det er her jeg skal vandre inn i solnedgangen? Vel er Alta et koselig sted … meeeen …

Life after love synger Cher på P4 ... finnes det? … ja jeg gjør jo det … eller? Har noen erfaringer som gjør at jeg har lite tro på kjærligheten. Jo, kjærligheten mellom mennesker som bryr seg om hverandre, familie og venner … familien er der og den er stødig, venner er valg og mindre nær, samtidig som de kommer og går litt i livet - helt greit … kjæreste, det er så vanvittig rart for det er sånn en følelse av godt/vondt. Jeg beundrer min venninne som som høyt og tydelig bekrefter at «kjærligheten har jeg tro på», han jeg skal ha er der, og jeg skal finne han. Sukk … 🥰 … ha ha ha … mulig det her er karma … for akkurat NÅ spiller P4, SOMEBODY TO LOVE med Queen på radio 👊🏻 … Da tror jeg dagen kan begynne, snart frokost og så er vi i gang 😋 Hei og hopp fra Kåfjord ☀️

Ha en super lørdag ❤️

… vi hørs …

Jeg får storfint besøk i morgen og jeg gleder meg som en unge, så nå skal det ryddes, vaskes og fikses så alt er heeeeelt perfekt … eh, det er å ta i. Jeg har i grunnen gjort det som gjøres må … så jeg har all verden av tid. Og den skal jeg få til å gå på en måte, det er utfordringen min. Det blir sikkert aldri slutt på den arbeidsdagen i morgen.

Høsten har for alvor satt inn, og det er mektige farger rundt om nå. Det er vanskelig å la være å knipse på turene våre. Gleder meg til flere slike dager, med litt kaldt og gjerne tørt vær. Det blir så utrolig vakkert lys på denne tiden. 

Så er det dette uværet av en pelsdott som er med. Hun skal altså undersøke alt … minst to ganger. Jeg blir sprø av henne av og til. Når det meste er undersøkt, ja da er det mulig å finne spor av mus eller noe annet som bor langs veikanten der vi går. Da legger hun på sprang og glemmer stadig at jeg er med OG sitter fast i andre enden av båndet. På turen får hun lov å løp løs på et stor oversiktlig område og det ubetalelig å se henne frese rundt, helt vill.

Halddetoppen, som ligger like bak huset vårt er ca 900 meter høy, og i dag lå det et tynt lag med sne der oppe. Meterologen har meldt sne helt ned i 2-400 meter i Finnmark, så nå er det like før jeg faktisk får bruk for mine vinterdekk … som forøvrig sitter på bilen alt. Godt å være forberedt. Er litt spent på turen sørover i slutten av september, håper det går greit nedover … så må jeg da komme jeg meg oppover på et vis ... etterhvert 😁

Nå går jeg å finner køya 🐌

Ha en fin kveld og god natt ❤️

… vi hørs …

ÅÅÅÅÅÅÅ nåååååå mååååå jeg klage og frute litt irritasjon ut av meg altså.

Denne her platformen jeg bruker for bloggen min er så innovativ at de har funnet på at det skal være noe som heter "blogg" her. Og jeg ble kjempeglad når jeg så det. Nå! tenkte jeg, nå blir det lettere å holde på med dette ... ja trodde jeg ja. Så jeg hiver meg på, åpner og starte litt undersøkelse på dette nye knappe greie som skal gjøre hverdagen letter for bla meg, eller hverdagen var litt å ta i ... men i alle fall. Jeg tenkte dette var lurt. Du som leser vil bare merke at layouten blir litt andeledes og det er greit. MEN, når jeg staret opp fikk jeg ganske snart føleser av at noen har gjort litt hastverksarbeid her. Ingen mulighet for å endre skrift type eller skriftstørrelse OG ingen mulighet for legge til bilder underveis, det ene bilde jeg kan få lov å legge til MÅ være horisontalt 🥴... de må da vite at livet mitt er myyyyyye bilder 🥴 på kryss og tvers. Nei, de får komme opp med noe bedre en det før jeg smyger meg inn på den avdelingen.

Så her blir det blogg på "gamlemåten" til barnesykdommene er kurert og vaksinert og alt det der 🤷🏼‍♀️

Morgenturen på en ganske vanlig onsdag.

Vi tasset en tur fra jobben i dag og stien går forbi to hoppbakker et stykke bort. Her har Bjørn Wirkola gjort sine luftige svev og ble jo som vi vet serdelse god på det. Jeg står ca midt i unnarennet, der stilasene ender, og ser opp og ned bakken og tenker at det er galematias å sette utfor de her greiene her på to plankebiter ... Nei du Wirikola, du har hoppet ... og jeg har stoppet. Noen andre tar seg utmerket godt av det der "hoppe etter Wirkola" og det passer meg utmerket godt.

Hva forstår EGENTLIG en hund ... eller gjør de det?

På den samme turen som nevnt over forøkte jeg å få denne hårballen av en barus til å forstå at "du må la være å dra" og det eneste jeg tror hun fikk ut av det var ... å det var bra. Jeg stopper, hun strammer båndet, stopper og kommer lykkelig tilbake, vender og stanser ved foten min ... matmor er selvfølgelig lykkelig og sier ... (på min syngende måte) brrrraaaaa. Og hva skjer ... det der spetaklet skyter fart og draaaaaar ... ja akkuart ja. Vi rykker stadig tilbake til start ... og ca en km tar tiden det ville gå å gjøre unna 5 km av og til. Ja ja ... livet med hund ... can't live with, can't live without 🐾 ... og ellers har vi det helt flott 🥾🐾

Lurer på om åndenes makt kan hjelpe ... æh fikser selv 🦉

Jeg har mange ganger lurt på om jeg er i ferd med å bli litt tullete i hodet ... ja gutten min, mamma vet at hun er en tanke sprø 🐒 trives med det. Vel, saken er at jeg bor i sokkel leilighet, og har stue, kjøkken og soverrom vent ut mot sjøen. Så er det en gang i bakkant, langs hele kjelleren der det er små vinduer oppe på veggen og her er mitt WC og bad. I denne gangen er det lys (weeee lucky me) og det lyset slår jeg bestandig av når jeg har vært der. Fra tid til annen står det på, og jeg har undret meg over hvordan det har seg. Jeg VET jeg har slått det av, så står det på når jeg kommer. Så, på søndag kom det klart som dagen og lyn fra klar himmel og alt det der ... løsningen. Jeg var på tur ut fra badet, jeg skrudd lyset i gangen på når jeg gikk inn, og vips der gikk det av ... huseier var i gangen oppe, og forkynte høyt til datteren at hun måtte huske å skru av lyset etter seg.

Da var altså problemet med lyset som kommer og går i Kåfjord havn løst ... helt av seg selv. Godt med alt som er unnagjort tenker jeg 😋

Ha en riktig fin kveld og god natt der ute ❤️

...vi hørs ...