On top of the wold 71 grader nord 😉

Nå er det Nordkapp bare "nesten" på toppen av norge. Det finne en liten odde som er det nordligste punktet, Knviskjersodden. Nå er det få som tar turen dit ettersom Nordkapp er deffinert som det nordligste puntet. 

Turen fra Alta til Nordkapp tar i overkant 4 timer ... sier google maps og er en tur på 25 mil. Det tar selvfølgelig lenger tid en 4 timer for som alltid er det natur som tar pusten fra en stakar (meg 😉)

Det har vært en veldig disusjoner med rettsak om tilgangen til platået, og folket vant. Det er slutt på "inngangspenger" for å komme ut til til globen. For å komme inn i "hallen" må det betales ... men hva skal en inn der å gjøre? Det er ute en finner usikten og det som er verdt å se. Fant ut at det store internettet kan fortelle det jeg trenger å vite om Nordkapp platået. 

Nå har jeg vært to ganger der, første gang var jeg der fordi jeg hadde lyst å ta turen. Fra Lindesnes til Nordkapp og nå har jeg begge notert.

I høst, når jeg hadde besøk av Inger var det helt naturlig å dra dit igjen.

Det er bare så gøy å viser frem dette litt spesielle stedet når vi hadde tid og mulighet til det.

Så skulle du ta turen nordover og har anleding er nordkap en selvfølge.

Ha en fortsatt god lørdag og god natt ❤️

... vi hørs ... 

En reise for to til Trollhomsund. 

I Trollholmsund stirrer syv værbitte og sagnomsuste troll ut over fjorden. Sagnet forteller at trollene ble til stein da sola rant, men egentlig er de av dolomitt. Det er merkede turløyper fra parkeringsplassen, ca. 20 minutters gange til fjellene. Området her består av dolomitt (kalkstein) som er dannet for ca. 700 millioner år siden. Årsaken til alle de merkelige formasjonene er at kalkstein og dolomitt løses opp i vann. Hav og brenninger har derfor skapt de underlige søylene i de hvite og gråaktige klippene.

Ved et lite lykketreff, eller etter en litt lang kjøretur, på vei hjem så jeg skiltet. Trollholmsund til høyre, og til høyre bar det. Det er relativt dårlig vei ned til parkeringen så det er greit å ta det med ro. Så er det perfekt å kjøre sakte her for det er et vakkert stykke natur her.

Etter det jeg har funnet ut er det ingen offentlig transport hit, så egen transport er nødvendig. Det er mulig å ta buss til avkjøringen fra E6 og så gå ca 5,5 km til Trollhomsund parkering. Så er det bare å rusle ut en godt merket sti ut til trollene. For et vakkert sted, og veldig spesielt med disse trolske søylene.

Den andre turen til trollene var minst like lite planlagt. Jeg fikk telefon fra en venninne, du hva gjør du i helga? Tja nei … ingen planer så langt … ok, ja klart du skal komme en tur. Så utrolig hyggelig å få besøk av Inger. Vi hadde i grunnen ingen spesielle planer, men Inger hadde lyst å dra til Kautokeino … ja så ble det Kautokeino. De som kjenner meg vet at det er veldig lett for meg å bare kjøre «litt til». Vi var enige om at rett hjem var dumt, det ble en liten omvei … Karasjok, Lakselv og …plutselig var vi ved avkjøringen til nettopp Trollholmsund. En litt brå brem og en kjapp høyresving, skrekkelig humpete vei og vips så var vi på parkeringen.

Jeg har vært på tur med mange folk og er svært takknemlig for alle som drar meg med på tur og viser meg nye steder. Dette ble en litt spesiell tur for meg, både fordi jeg har savnet alle dere gode folka jeg har «reist fra» … mest fordi jeg syns det er utrolig flott og hyggelig å få vise frem denne delen av vårt mektige land. Vi hadde en fantastisk dag på tur,  både på langs og på tvers av finnmarksvidda. Fikk på en måte se det Finnmark har by på. Kultur, bygginger, vidde, fjell og sjø. Fantastisk å få dele disse dagene med deg, og på en måte ble det en reise i mitt eget liv slik det er blitt nå. Herlig 💝 og tusen takk.  

Ha en fredelig fredag ❤️

Norge på tvers, Rallarvegen (Ofotbanen) i Narvik.

Først litt historie (Wikipedia). Rallarveien er en anleggsvei i Narvik og Kiruna kommuner oppført under byggingen av Ofotbanen (ca. 1890-1903). I dag benyttes som en populær tursti. Veien går fra Rombaksbotn via Bjørnfjell, Riksgränsen og videre inn til Tornehamn i Sverige. Rallarveien har også en sidegren fra Hundalsfossen opp til Katterat stasjon.

Veien er ca 50 kilometer lang, hvorav 15,5 vestligste kilometer er på norsk side av grensa. Strekningen fra Nordalsbrua vest for Bjørnfjell til Rombaksbotn er kjent blant tur turgåere på grunn av spektakulær utsikt fra sti som flere steder er hugd inn i Katteratfjellmassivet. Langs veien finnes en rekke minner fra Ofotbanens anlegg, blant annet grunnmurer etter bygninger, fundamenter fra stasjoner på en linbane og rester etter en kraftstasjon.

Adkomst med tog til Katterat eller Bjørnfjell stasjon, eller med rutebuss eller bil til sistnevnte. Deler av veien er bratt, smal og steinete. Det finnes også andre gamle anleggsveier fra Ofotbanens bygging i området som i dag brukes som turstier. Blant annet fra Katterat stasjon via Katterjaure til Katterjåkk holdeplass. Kulturhistoriske minnesmerker er skiltet på norsk og engelsk langs veien.

Etter fullføringen av Ofotbanen ble rallarveien forlatt og tilgrodd, noen strekninger ble skadd av ras. Under en stor flom i 1959 ble flere kilometer av veien skylt til havs og flere broer ødelagt. På 1980- og 90-tallet ble veien ryddet, reparert og tilrettelagt for turgåere. I 1997 ble Narvik kåret til årets friluftslivområde av Direktoratet for naturforvaltning og Friluftsrådenes Landsforbund og som følge av arbeidet som var lagt ned i å tilrettelegge Rallarveien for turgåring.

Min tur startet i Narvik der jeg tok Ofotbanen opp til Bjørnfjell stasjon som ligge 2 km fra riksgrensa. Det er mulig å ta turen helt fra riksgrensa, men dette toget går ikke dit.

Det var lett å gå, ettersom det stort sett er nedover hele veien. Og jeg hadde korte stopp på noen av de spennende ruinene som lå langs veien. Det var som nevnt over rester av diverse bygninger. Jeg opplevde at det var en lett blanding av «rallar historie» fra den tiden dag veien ble bygd som en transportåre til rester fra krigens dager.

Når jeg kom ned til enden av vandreturen var jeg greit sliten og ble jeg sittende i vannkanten og bare nyte. Tog til Bjørfjell, gå via mange spennende historiske steder, ned til kaia og bare kose meg med matpakken, til båten kommer og tar meg tilbake til Narvik. Perfekt.

Om jeg skal anbefale en tur, som er overkommelig å gå må det bli denne, følelsen av å gå «på tvers av Norge» det var helt spesielt.

Fra Bjørgefjell st. til Rombaksbotn ca 14 km og UT.n sier at det skal ta 4 timer. Akkurat det brukte jeg på turen, helt uten å stresse.

Har du lyst å gå denne turen? Fint 😋 si fra så blir jeg gjerne med 🥾 

God natt og sov godt ❤️

… vi hørs …