To deilige dager med sol, varme og fiskelykke … ja selv uten «hall» har jeg fått gjort litt «matauk» I går ble det 4 stk sei som er forvandlet til seikaker … og siden jeg må ta meg av skrytet selv 😇 så kan jeg fortelle at de var supergode. Intet mindre.

Grill og fiske lykke

I dag tok min kjære venninne og familien meg med på grilling. Alltid koselig med de her folka, og jeg koser meg. Så har jeg fått invitasjon til bursdagsfeiring neste helg. Kjæresten min fyller 7 år og jeg skal få feire med han … skjønne fyren. Som sakt vi tasset av sted med pølser og engangsgrill, rett etter jobb. Å dra rett etter jobb er helt greit, og når jeg i ettertid tar med høvelige klær … sammen med fiskestang og div fiskeutstyr vil jeg slippe å vaske alt jeg har … ca … når jeg kommer hjem igjen. Jeg er mester i å grise når jeg renser fisken og blir garantert både våt og får blodflekker på meg. Så …NOTE TO MY SELF: legg høvelige klær I BILEN!

Å litt mer fisk ja

I det jeg kom hjem så jeg at det var grei aktivitet i vannskorpa like utenfor døra … og ja da, jeg måtte bare ta et par kast. Fikk en sei … som jeg slapp ut igjen, er lite klar for masse arbeid med fisk i dag. Et par kast og der satt det en makrell, så totalt ble det en grei fangst i dag, 1,5 kg makrell klar for stekepanna. Nå høres jeg sikkert helt ko-ko ut, for jeg er da langt fra den eneste som får fisk … det er bare det at dette har jeg liksom drømt litt om og aldri helt fått tid og mulighet til … eller noe slik. Moro og jeg gleder meg barnlig over hver eneste gang fiskestanga bøyer av og snella griner av motstanden fisken gir, når jeg jobber den inn. Blir aldri lei den følelsen tror jeg, og må nok erkjenne at fiske-dilla har tatt meg. Kunne hatt verre hobby en det. Kanskje er fluefiske og fluestang neste skritt … fiskekort i sesong, elva, laks og ørret … jo det er en god plan det. Ser med lengsel på bilder av storfiskere som har fått kveite og DET er vel muligens det jeg har mest lyst til om jeg fikk velge meg en «fisketur» … må jo få til det en gang ☝🏻

Alle skal ha en dag ...
Den internasjonale hundedagen i dag. Menneskets beste venn. På radioen hørte jeg, som jeg forøvrig har hørt før at vi har lett for å velge hund som ligner på oss … asså? Skjegg og bart … det får bikkja ta seg av … der må jeg protestere på det mest høylytte. Hvor har JEG bart og skjegg? Hmf

Nei, nå får jeg ordne litt i heimen før jeg tar kvelden, en dusj, så er det senga ganske snart.

Ha en fredelig kveld og god natt ❤️

… vi hørs …

Jeg skulle ønske meg et liv som gikk mer på skinner … tror jeg. Sånn, uten noe av det som gjør hverdagen til en eneste lang motbakke.

Fant et bilde på hvordan det kan føles og det gikk plutselig opp for meg hva motbakke er.

Det er livet det.

Trærne som står rak rygget og har bestemt seg for at de skal være med. Koste hva det koste vil og de vet absolutt ingenting om flat mark. Det er innlysende at vi mennesker har en fordel … eller er det nå en fordel, å kunne tenke og sammenligne. Jeg kan forstå hva jeg ønsker, hva jeg opplever at jeg mangler og vet at høyst sannsynligvis er det en drøm … som fortsetter å være en drøm. Jeg kan utmerket godt sette fingere på hva som hadde gjort forskjellen, og en av de viktige elementene er tid, tid til å gjøre det jeg har mest lyst til. Det som vanskelig gjør tid er jobb, penger, bolig … ja alle disse A4 greiene som vi bare må ha. Det er ganske lenge siden jeg bestemte meg for å leie, og det er jeg strålende forhøyd med. Hver gang det skjer noe som må fikses, vedlikeholdes og fornyes kjenner jeg gleden med å ta mine gode-sko og fyke på dør. Allikevel er det utfordrende å få til denne ekstra tiden, ... du vet ... jobben kaller. Å ha jobben er helt perfekt og jeg kan gjøre det jeg er god på. Bidra og være der for elever som legger sin lit til at jeg skal være verktøyet de trenger for å nå sitt mål. Jeg trives godt og får tilbakemelding om at de rundt meg trives med meg.

Hjemme har jeg fantastiske huseiere, jeg har en herlig leilighet med fantastiske turområder rett utenfor døra … jeg har det sånn sett helt perfekt. I helgen var jeg hos far og mor (onkel og tante) på hytta, koser meg og blir bortskjemt når jeg er der. Vi har gode samtaler, ler og koser oss med bål og mat. Det blir nesten alltid litt spørsmål om far min … og jeg har i ettertid tenkt litt på om jeg savner denne figuren … men kan jeg savne noe som aldri har vært der? Joda, har hilst på han og vært på besøk som barn … så jeg skal da la være å klage. Nei, så lenge jeg har guttungen, mamma, far og mor og venner som jeg vet bryr seg,  ja da har jeg min lille familie og hva mer en kjærlighet og omsorg fra mine gode kan jeg ønske meg.

Hva er det så som gjør at jeg har så vanskelig «å finne ro»? ... usikker på om "ro" er rett ord, bruker det for enkelhetsskyld. Jeg er vel bare en sånn sjel som har det helt greit aleine og når jeg trenger påfyll, har jeg herlige folk som jeg kan få og jeg kan gi energi til. Herlige venner, både nær og litt lengre unna, som alltid har døren åpen for meg. Jeg er så takknemlig for alle og enhver.

Om jeg ønsker meg noe mer … ja … og neste gange regnbuen legger sine vakre farger min vei eller jeg finner meg en ønske brønn … så skal jeg rope ut drømmene mine … litt høyt … tror jeg.

Til sist har jeg lyst å legge ved et dikt fra Stein-Roger Olsen. Jeg kan kjenne igjen mye av det han skriver. Det kan være «skummelt» og sikkert litt skremmende å skive rett fra hjertet. Det kan fort oppfattes som om tingenes tilstand er trasig, og det ønsker jeg så langt i fra … men av og til er det innanfor å konstanterer at feil og mangler finnes, det er helt greit for jeg er absolutt god nok som jeg er … i alle fall for meg.

Ha en fredelig kveld og god natt ❤️

… vi hørs … 

Fredag etter jobb satte vi kursen mot Skibotn. Det er en hel liten evighet siden jeg har vært hos onkel og tante, så når de skulle på hytta var saken grei. På turen fikk jeg øye på noe stort som svevde på himmelen over meg … en ørn, noe av det vakreste som seiler på himmelen. Den var ganske høyt opp, så bildene ble sånn akkurat passe … det er nå helt greit. For meg er det å se denne fuglen som bare «står» på himmelen helt magisk å se på. Vel fremme på Skibotn ble det mat og kos til langt på natt, det er så koselig å være hos disse herlige folka, mine fine. Tante har, etter hva de sier overhode ingen hundetekke og hunden bruker bestandig å «sky» henne. Da kom Kaiza, asså … kos på meg og det NÅ! Hun fotfulgte tante og straks tante satte seg … ja så var Kaiza der … kos takk.

Lørdag tok vi oss en runde for å stekke på beina, og med det fine været vi fikk, koste vi oss på tur. Hun er bare så helg denne bartusen, blid og hoppende glad for det aller minste. Hun fikk løpe litt på ei myr som lå greit til og du verden for en reser. Ved innkalling fant hun det helt naturlig å ta rennafart og bykse rett opp i fanget mitt. Hun er splitte pine gal … å så herlig.

På kvelden ble det grilling og kos ved «ovnen» på verandaen. Litt utpå kvelden ble jeg sittende ute litt etter de andre gikk inn. Kaiza på fanget, høre knitringen og kjenne varmen fra bålet, vinden som rusker i tretoppene, elva som renner like ved … kvalitetstid, Kaiza og jeg. Det er noe med disse høstkveldene 🍀

Markedsplassen i Skibotn. 

Når jeg skulle hjem igjen i dag hadde jeg bestemt meg for å stoppe på to steder jeg stadig bare passerer. Det ene stedet er en Skibotn markedsplass som ble «lagt ned» på 1950 tallet og det andre er en kvensk går, Hottigården. Skibotn markedsplass er slik den er i dag er en rekonstruerte og originale buer. Markedshandlerne i Skibotn og aktiviteten her varte i flere hundre år. Det var den største markedsplassen i Nord - Troms. På 1700 tallet møttes handelsfolk her to ganger i året på vinterstid for lettere transport. Etterhvert økte det til tre slike handelsmøter der handelsfolk, samer, fiskere, jordbrukere og kvener handlet med rype, rein, kaffe, sukker, mel, ullprodukter og fisk. Denne handelen opphørte rundt midten av 1950.

Kvensk kulturhitorie, Hottigården.

På 1700 og 1800 tallet kom det mange flyttende fra Tornedalen til Nord-Norge, og denne gruppen tilflyttere ble kalt kven. Grunnen til at mange kom flytene var forskjellige, hovedsakelig krig, uår og svikt i avlingen der de kom fra. De tilflyttende hadde med seg et språk som lignet finsk, også kalt Tornedalsfinsk og i 1999 fikk språket godkjenning som minoritetsspråk i Sverige. I Norge ble kvensk anerkjent som nasjonalt minoritetsspråk i 2005. Hottigården i Skibotn er en kven gård bygd i starten av 1900 tallet, ca 1910. Her arrangerer kven- og finneforening årlige arrangement for å formidle kvensk språk, kultur og historie.

Etter et par stopp på turen hjem har vi kommet oss i hus, tømt bilen, spist litt og skal ut en kveldstur. Så er det ganske snart god natt fra Kåfjord.

Ha en fin kveld og god natt ❤️

… vi hørs …

hmm ... lurer på om det er et alderstegn?

I går kveld, når jeg la meg tok jeg som vanlig med meg varmeputer mi. Fyller den med varmt vann, og legger den i korsryggen om kvelden. Det har jeg funnet ut at hjelper på en aldeles kanakkas aktivitet i beina om natta. Så, i går …på dagen 57 år… ett år eldere en på tirsdag … huttemeitu så tiden flyt … jo i går, da kjennes det liksom litt «eldre» ut med sånn varmepute … eller som mormor kalte den - varmeflaske. Hm … er det altså slik at jeg nå skal vurdere å kaste tightsen, klippe håret i en slags bolleklipp, ta permanent og farge det rosa-lilla? Ja så er det sikkert også en en eller annen fotnote om at jeg må ha denne puddelen også … veske hunden … å skrekk å gru … nå tror jeg at jeg vet hva «angst» er … å fy å fyse som Ludviken i flåklypa sa. Nei! Da tar jeg en Ole Ivars - en får værra som en ær nårn itte vart som en sku … så legger vi den død et års tid. Kommer sikkert på noe lignede neste år 🥴 og til da skal jeg leve godt med tights, langt litt tjafset hår og Schnauzeren min.

Ufør eller jobb?

I kveld fulgte jeg nrk nyhetene. Her lærer jeg at tallet på unge uføre har steget med det doble på syv år, fra 10 til 20 tusen unge i aldren inntil 29. Ett hundre millioner kroner til uføretrygd … er mange arbeidsplasser som ville gi skatteinntekter dersom disse menneskene fikk behandling og mulighet til å komme i jobb. Jeg tenker umiddelbart på en kamp som har pågått i 10 på et nav kontor i Norge, der den unge mannen gjerne ville bli lastebilsjåfør. Det ble 10 år med utprøving og nederlag før et menneske på nav kontoret forstod at dette kunne være nyttig informasjon i saken. 10 år tok det før han fikk hjelp med å komme seg ut i en utdannelse som fører til jobb ... og på veien hit har nav vurdert ufør ... noe ha protesterte høylytt på og blitt hørt. 

Den unge mannen på nyhetene sa tydelig at, dersom han kunne få hjelp ville han ut i jobb. Den norske psykisk helsebehandlingen lider enormt, med dårlig immunforsvar og et par kronisk lidelse som heter penger og forståelse av problemet. Hva er det som er så forbanna vanskelig med å forstå når en person sier at jeg har det utrolig vanskelig og trenger hjelp? Hvorfor skal unge arbeidsvillige mennesker nektes mulighet til å bidra i samfunnet. Det sies også i innslaget at arbeidslivet må også ta ansvar for at det gis mulighet for alle til å få jobb. Det vet jeg at virker, å gi arbeids hungrige ressurser en mulighet virke i jobb. I seks år fikk jeg være med som jobbkonsulent i Telenor Open Mind, å koble sammen herlige arbeidssøkere og arbeidsgivere som har behov for gode ressurser. Og jeg VET et det virker. Det som kan være vanskelig er at det offentlige … ja de som sitter med pengene og skal bidra for at dette vellykkede programmet får det de trenger for å leve videre, har mindre å bidra med og programmet er redusert i tid. Syns kanskje det er litt skummelt 🤔

Fotografiets dag

Hørte på radioen i dag at det fotografiets dag i dag … ja, det har jeg ca hver dag så velkommen i klubben 📸 Kikket litt min min bunke blider og tror det er lurt om jeg rydder opp litt her. Har fryktelig mye bilder … og som veldig mange har jeg fryktelig vondt for å slette … gruer meg litt til det kjenner jeg … I dag feirer jeg dagen med å finne noe gode fra biblioteket mitt … 👋🏻

Ha en fin kveld og god natt ❤️

… vi hørs …