Helgeland, rv. 17 kystriksveien.

Denne turen har jeg tatt flere ganger, bare fordi jeg kan. Å kjøre denne litt smale og svingete veien gir mulighet til å få med de små perlene rundt om. Første gange jeg dro denne veien var når jeg sommeren 2020 bestemte meg (litt innfallsmetoden), uten særlig planlegging å dra en tur til Troms for å besøke far og mor (onkel og tante). Det var korona og Norge var eneste alternativ for reise. Det var en del trafikk på første tur, siden det var midt i ferien, var det ingen overraskelse. På turene har jeg stoppet litt vilkårlig, og har altså fått med meg enorme natur opplevelse … selv på veien i bil. Alle gangene jeg har kjørt her, har jeg vært på tur til noe og derfor blir det lite tid til lange bli-kjent-stopp. Når det er sakt har jeg plan om Helgelandskysten neste år, for så mye har jeg sett at dit skal jeg tilbake.

Svartisen

Et stopp for ved svartisen er obligatorisk. Det går en båt fra parkerienge langs rv 17 som går ut mot isen om det er ønske om å komme enda nærmere.

Svartisen er Norges nest største isbre, og dekker et areal på om lag 370 kvadratkilometer. I den lille istid på midten av 1700-tallet var Svartisen én sammenhengende isbre, men er i dag delt i to: øst- og vestisen. Breen strekker seg gjennom kommunene Rana, Meløy og Rødøy, alle i Nordland fylke. Svartisen ble kartlagt i 1964, og er Fastlands-Europas lavestliggende isbre, bare 20 moh. på det laveste (per 2007). Dette gjør at breen er lett tilgjengelig som turistmål. Høyeste punkt på breen i vest er Snøtinden, som ligger 1594 moh., og i øst er høyeste punkt Istinden med sine 1572 moh.

Navnet Svartisen kommer fra den gamle betegnelsen «Svartis», som beskriver den karakteristiske dype blåfargen i isen, med kontrast til den hvite snøen. Ismassene viser et spekter av blåtoner, fra transparent is, til turkis og mørkt blått.

Ureddplassen

Et annet sted det er flott å ta en pause er ved krigsminnesmerket på Ureddplassen. Minnesmerket er satt opp til minne om de omkomne etter ubåten «Uredd», som ble sprengt av en mine i Fugløyfjorden under 2. verdenskrig. Her er det etter sigende også et flott sted å se nordlys i den sesongen.

 Saltstraumen. 

Strømmen blir til når tidevannet snur og strømmer inn og ut av sundet mellom Saltenfjorden og Skjerstadfjorden. Hver sjette time skal vannmasser på 400 millioner kubikkmeter passere det 3km lange og 150m brede sundet i en hastighet på opp til 20 knop. Dette skaper enorme krefter i form av strømvirvler som kan bli opp til 10 m i diameter og 4-5 m dype. 

Jeg har et par ganger stoppet ved Godøystraumen. Det er en rasteplass som ligger ganske tett på veien og det er litt støy her … men altså … sove får en gjøre en annen gang … se …

Ønsker deg en fredelig og god helg.

… vi hørs … 

Verdens nordligste by, Hammerfest.

Det er ca 2,5 timer fra Alta til Hammerfest. Å dra tilbake kan være både skummelt og spennende, og jeg må være ærlig å si at jeg kjente det godt når jeg satt i bilen på tur rv 94. Når jeg bodde i Hammerfest, til jeg var ca 11 år tok vi ganske ofte turen til Tromsø med bil. Jeg kan huske vi tok ferge over Kvalsundet, som det nå er bro over. Husker så godt min stefar og jeg brukte ventetiden på fergeleiet til å fiske av og til. Det var her jeg fikk min første og eneste uer på kroken. Han var hellig overbevist om at det var helt umulig, og ble stille når han så at det var faktisk en uer jeg hadde. Vedlig liten, men uer. Målet for min tur nå var Merdianstøtta på Fuglenes, ja og en liten tur "dit jeg bodde" I dag er støtta flyttet litt mer sentralt og jeg mener å erindra at den stod mer blant fiskejeller litt lenger ut. Men det er mulig jeg husker feil 😉 og det er helt greit. 

Meridianstøtta i Hammerfest er det nordligste punktet på Struves Meridian bue … den har alltid hatt en «rar» plass i hjertet mitt, jeg har lekt rundt og klatret på dette merket, som nå står på Unescos verdensarv liste. Og kanskje vokste dette merket litt etter at jeg fant ut om denne mannen Struve og hans menn som har gjort dette veldige arbeidet, som står fjellstøtt i all sin tid. Hans arbeids startet i 1816, han brukte 40 år i arbeidet og var ferdig i 1866. Så er altså jorden rund 😁 ja eller det visste de før målingene startet.

Nå er for min del, som jeg har nevnt tidligere, 3 av 4 norske punkter sjekket ut. Jeg har lyst å se om jeg kan få til i alle fall de nordiske punktene på denne buen. Dvs Norge(4 punkt), Sverige (4 puter) og Finnland(6 punkter). I tillegg er det 19 punkter fordelt over Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova og Ukraina, så får tiden vise om det er mulig å få til.

Så måtte jeg liksom ta en svingom lenger opp på Fuglens, på disse stedene jeg herjet rundt om på, lenge etter at Struve hadde vært her.

Det var merkelig å kjøre rundt om, men fant det jeg lette etter uten problem. Moro.

Ha en god kveld ❤️

... vi hørs ...

Vakre Ansteins fyr, Flekkerøya.

Ansteins fyr ligger ytterst på Flekkerøya, på Bergeneset. På veien dit passes Storetjønna, turen går gjennom skogen ut til Biskophavn og forsetter i åpent terreng ut til fyret. Det er god sti hele veien. Å gå ut hit tar ca 1 time og er ca 5 km en vei. Terrenget er greit å gå og stor sett flatt. Stien går gjennom saue innhegning og det er mulig å møte på vill sau som lever her.

Dette er min favoritt tur over alle i Kristiansandsområdet. Det er trolig fordi det er helt ytterst ved kysten og naturen på vei ut «ligner» litt på det jeg har savnet så inderlig.

Jeg har gått denne turen i all slags vær, og opplever dette fyret som et fredelig sted der jeg kan fyll batteriene». Jeg har på de aller fleste turene hatt selskap av bartusen min, og på hennes merkelige måte ble hun roligere når vi kom ut hit. Kanskje er det bare det at mor fant roen ☺️ og det kjente hun.

Siste tur i år, og jammen var jeg heldig å ha med bartus denne gangen også. Kaiza var med på turen sørover og det var en fantastisk følelse… oss to … ytterst der ute og ingenting annet en havet rett ut.

Ha en god natt og sov godt ❤️

... vi hørs ...